Klær er identitet. Hva du kler deg i og hvordan du bærer dem, forteller hvem du er og hvem du vil være.

Mange som bruker mine klær er akademikere. De er tenkere blandt andre tenkere. De snur på steiner i store felt. Det diskuteres, foredras, skrives og publiseres. De er kvinner blandt menn med skarp press eller blank cord. Deres kvinnelighet er selvfølgelig men må utrykkes med kløkt og sjarm. De har sans for små nyanser som vi ofte kommer fram til utgjør store forskjeller.










Selv liker jeg tvetydigheter. Ting som ikke helt er som de ser ut til å være. Er det feil eller meningen? Gir minus og minus pluss? Skjørt og jakke to ganger. Hvor likt kan ulikt bli?



Hvor lite kjole kan en kjole være?







Er ruter ruter?






Og kan man dyrke en ulikhet og fremdeles finne en lik?







Og kan man lage den samme kjolen mer enn 38 ganger uten at den blir lik?
Er svaret 42?




Å lage en kolleksjon er et puslespill og det kan nerdes til som bare det. Noe av det viktigste er å lage gode kombinasjoner,- for alle. Hvem er du, hva kler du, hva liker du å gå i og passer det til hvor du skal gå hen? Og hva kan det passe til etterpå? Eller til neste sesong?

Etter jeg har valgt ingrediensene i en kolleksjon (materialer og farger), settes de i former (bukser, skjørt osv) og spillet er igang etter nettopp disse reglene: Hvem er du, hva kler du, hva liker du å gå i og passer det til hvor du skal gå hen? Poeng for hver match!

Ofte overraskes jeg av hvilke retninger et antrekk kan ta. Det er det indre som teller siden det skaper det ytre, også her. Hvem er klærne på deg? Hva forteller du dem at de er og vil være? Hvilken identitet har de nå?

Det er så gøy å lage noe som fortsetter å lage seg selv. Og hvor morsomt får det blitt å se hvor mange personligheter en skjev genser kan få? Veldig, veldig gøy for en som liker det veldig veldig godt!