Med kulden kommer varmen. Med myke folder og bløte tekstiler lager vi oss lune rom. Vi fanger luften, holder den inne og varmer den så den kan varme oss.



Inspirasjonen er fra kokongen, et beskyttende lag mot omverdenen. Den kan brettes og kneppes tettere rundt deg når det blir for kaldt. På samme måte sprer den seg når grepet løsnes.

Kåpens ytterste lag av ull beskytter, mellomlaget i vatt er porøst og luftig, det innerste laget i myk viskose er snill mot sart vinterhud.


Den grove ullen står i kontrast til den myke, tynne og flytende viskosen. Den bløte strikken i melert farge virker som et diplomatisk mellomlegg. Den subtile fargeskalaen og flyten i materialene er det siste bindeledd. Tilbaketrukken harmoni.



Lag på lag, nærmere og nærmere kjernen blir det renere, og skjørere. Det siste er vårt eget.