Episode 12: Mulesing - hva er det?

Klesbransjen er en av verdens største, men hvor mye vet vi egentlig om den?

Jeg, Mette Møller er klesdesigner og har drevet mitt eget merke i over 20 år. Min kollega Martine er markedsansvarlig i min bedrift.

Klespodden tar utgangspunkt i vår kunnskap og erfaring fra bransjen og dagens forbrukersamfunn. Vi vil snakke mye om oss og vår historie, hvordan er det å drive sitt eget merke. Men viktigst ønsker vi å øke bevisstheten rundt klær slik at både du og jeg som forbruker kan gjøre riktige valg for oss og verden.

Du kan høre vår nyeste episode her: Episode 12: Hva er mulesing?

Heldigvis er det mange forbrukere som er opptatt av hvem-, hva-, hvor- og hvordan- spørsmål knyttet til produktene de ønsker å kjøpe. Ønsket om at miljøet, dyr og mennesker er tatt godt vare på i prosessen fra råvare til ferdig produkt er høy. Som produsent så er vi like opptatt av dette. Det er viktig at vi deler vår kunnskap om dette og hvilke valg vi har tatt i denne prosessen.

I våre kolleksjoner finner du mye ull, og spesielt merinoull fordi det er en slitesterk kvalitet som i tillegg er myk og god å ha mot huden. Dessverre kan merinosauen bli utsatt for mishandling i form av at bakparten av sauen blir brutalt kuttet av. Dette kalles Mulesing.

Vi fikk et spørsmål fra en bekymret kunde som ville forsikre seg at hennes plagg ikke kom fra mishandlede sauer:

«Hei, jeg har kjøpt en nydelig bukse i merinoull fra dere. Jeg er veldig glad for plagget. Men så leser jeg i dag en artikkel om at 50% av all merinoull kommer fra Australia, der det er vanlig å mishandle merinolammene for å få best mulig ull, ved å skjære bort huden rundt halen for å hindre larver i pelsen. Jeg vil nå gjerne vite hva slags merinoull dere benytter.»

Vi blir veldig glade for å få slike spørsmål, for det betyr at hun som forbruker bryr seg, og at vi kan forsikre henne om at hun er på trygg grunn.

Vi svarte: «Det er riktig som du har lest at å skjære av deler av bakparten på sauen er en metode for å få bort larver som har satt seg i bakenden på dyret. Dette kalles Mulesing. Dette blir ikke gjort først og fremst for å få best mulig ull, men for at dyret skal overleve.» Deretter forklarer vi videre:

Merinosauen har mye folder i huden sin fra naturen av. I bakenden på sauen vil det naturlig nok ofte være fuktig og mye bakterier pga urin og avføring. Dette tiltrekkes sauefluen Blowflie/Lucilia Cuprina av. Den legger eggene sine i de myke og fuktige foldene. Etter 12-14 timer blir eggene til larver som begynner å spise av selve sauen. Etter ca 3 dager blir larvene til fluer og flyr sin vei. Samlet kalles dette «Flystrike», og er veldig smertefullt og kan bli fatalt for sauen om den ikke blir behandlet. «Flystrikes» er vanligst om våren da været er varmt og fuktig.

Mulesing er en metode for å få bort eggene/larvene før den gjør skade på dyret. Den ble utviklet så tidlig som i 1927. Om det blir gjort uten bedøving, så er det veldig vondt for sauen. Rent og skjært barbari.

Det er så klart sterke følelser i sving når man ser og leser om dyremishandling. Når man har fulgt problemstillingen over tid ser man over- og underdrivelser fra begge sider. Det er derfor viktig å ha kalde fakta så man kan peke fingre på sakens kjerne og utøve virkelig press.

1 – «Flystrikes» rammer merinosauen fordi den har masse hudfolder i bakparten som nevnt over. Sauer med glattere hudstruktur blir sjeldent rammet. Disse hudfoldene er naturlig for rasen, og ikke nødvendigvis manipulert fram for at dyret skal gro mest mulig ull og dermed bli mer produktiv.

2 - Blowflies finnes bare i Australia/New Zeeland og ikke på andre kontinenter som feks Afrika og Argentina som også har mange merinosauer.

3 - Det er om våren det er høysesong for blowflies og «Flystrikes», så resten av året er det heller sjeldent det forekommer. Mao det er som oftest ikke nødvendig å skjære sauen i rompa.

Men, selv om «Flystrikes» ikke skjer hele tiden, så er det klart at mulesing ikke er en metode som burde bli brukt, hverken som forebyggende tiltak eller som løsningen når det skjer. Det finnes og jobbes stadig med å finne metoder for å forhindre at sauene blir utsatt for «Flystrikes». Bla jobbes det med genmodifisering av både sauen og fluen som forhindrer flystrike. Det finnes også et stoff som injiseres i foldene og får dem til å trekke seg sammen og bli uegnet til å legge egg i.  Les mer om dette på «RSPCA – for all creatures grate and small» sine sider. AWI Australian Wool Innovation Limited skriver også mye om hva som blir gjort på sine sider.

Som forbruker er det så klart veldig vanskelig å vite hvilke leverandører av plagg laget i merino ull som er opptatt av sauens vel og ve, og de som ikke er det. 

Vi er det. Leverandøren vi bruker til våre ullprodukter, Zegna Baruffa, er veldig opptatt av at alt deres arbeide er bærekraftig. Hvert år gir de ut en rapport hvor vi som kunder kan lese oss opp på deres innsats på området. Les mer om dette her: https://baruffa.com/en/sustainability/. Den omhandler alt fra energibruk, fordeling av kjønn på arbeidsplassen, arbeidernes rettigheter, hva de bruker i innfargingen og rensing av vann. De har en rekke sertifiseringer som beviser dette. Kvaliteten vi bruker har bla disse merkingene: Confidence in Textiles,  TF Tracebility & Fashion, Assosiazione Tessile e Salute og Alperia Green Energy

Mulesing er noe jeg har pratet mye med dem om. De er opptatt av problemet og har aktivt jobbet for å handle ull som er garantert mulesing fri. Deres kunnskap rundt temaet, og hvor opptatt de er av hvilket fotavtrykk deres virksomhet gir verden har gitt meg tillit til deres ord.

Og deres ord er ikke grunnløse. I 2016 ble det utviklet en sertifiseringsordning for tekstilprodusenter - RWS (responisble wool standard certification). Vår italienske garnprodusent, Zegna Baruffa, står på denne listen over selskaper som har forpliktet seg til RSW. Ordningen garanterer at ullen til de produsentene som står på denne listen er fri for mulesing.

Så et langt svar på spørsmål om våre ullplagg er mulesingfrie: JA!!! Det er de! Hurra!