Episode 7: Mettes historie del 2 - skolegangen

Klesbransjen er en av verdens største, men hvor mye vet vi egentlig om den?

Jeg, Mette Møller er klesdesigner og har drevet mitt eget merke i over 20 år. Min kollega Martine er markedsansvarlig i min bedrift.

Klespodden tar utgangspunkt i vår kunnskap og erfaring fra bransjen og dagens forbrukersamfunn. Vi vil snakke mye om oss og vår historie, hvordan er det å drive sitt eget merke. Men viktigst ønsker vi å øke bevisstheten rundt klær slik at både du og jeg som forbruker kan gjøre riktige valg for oss og verden.

Du kan høre vår nyeste episode her: Episode 7: Mettes historie del 2: Skolen og utdanning på ESMOD

Etter endt allmenutdannelse med 3 år på språklinja på Lillestrøm videregående gikk jeg videre på Søm og tekstilformgivning på Lørenskog vgs. Dette for å få litt mer orden og kunnskap inn i min selvlærte syverden. Vi var en fin liten gjeng som lærte grunnleggende mønsterkonstruksjon og sømteknikk.

Jeg hadde fremdeles ingen «plan» på hva som skulle skje videre og tok det litt som det kom. Og det kom. Våren 1990 tipset noen meg om at den franske motedesignskolen Esmod skulle åpne i Oslo samme høst. Hvorfor ikke, tenkte jeg og søkte. Søknadsprosessen var veldig enkel. Jeg skrev litt om meg selv og hva jeg hadde av utdannelse så langt, og kom inn. Siden skolen var nyoppstartet og privat, så tror jeg de tok inn nesten alle som søkte.

De andre alternativene jeg hadde på det tidspunktet var å gå videre til svennebrev i kjole og drakt, eller søke på Klær og Kostyme på Kunst og Håndverkskolen (idag Kunsthøyskolen). Begge deler virket fjerne for meg. Kunst og håndverkskolen lå for høyt. Det var for kunstnerisk, og jeg følte ingen identitet med å bli kjole og drakt syerske.

Valget om å søke på Esmod var ikke veloverveid. Det var et alternativ som falt ned i fanget mitt som jeg tok uten så mye kvaler eller valg. 

Vi var 30 elever som startet der (tror jeg) 15 stykker i hver klasse. Vi hadde 2 fag, modellering og design. I modellering lærte vi mønsterkonstruksjon og det sømtekniske. I design lærte vi hvordan man lager en kolleksjon fra ide til ferdige illustrasjoner, tekniske tegninger og presentasjon. Og her gjorde vi alt for hånd. Illustrator og Photoshop fantes vel knapt nok, og skulle vi ta fargekopi måtte vi på egne kopisentre og det var DYRT!!!

Mandager fikk vi utdelt oppgave. I modellering fikk vi tegning av et plagg som vi skulle konstruere fra grunnen av og levere ferdig sydd til mandagen etter. Vi begynte enkelt med et klassisk skjørt på høsten og endte opp med en dressjakke på våren. Vanskelighetsgraden økte for hver oppgave.

Samme mandag fikk vi også ukens designoppgave. Det kunne være å designe en barnekolleksjon med yttertøy til Cubus, eller en strikkekolleksjon for herre til Gucci. Vi skulle kunne produsere noe til alle som spurte. Første dagen samlet du ideer og inspirasjon, neste dag skisserte du kolleksjonen, de neste 3-5 dagene gikk med til illustrasjoner, tekniske tegninger og å sette sammen selve presentasjonen. Oppgavene ble levert påfølgende mandag. Her var det at du leverte og sluttproduktet som telte, ikke prosessen. 

Vi ble kastet ut i en hard fransk virkelighet og det var ingen kjære mor eller unnskyldning for ikke å levere. For egen del, så var dette riktig for meg. Jeg var en mer praktisk enn en kunstnerisk anlagt person. Jeg lærte meg å være effektiv og rasjonell og å stole på ideene mine. I det store og det hele klarte jeg meg bra.

Som alltid var det sparsomt med penger (selv om jeg var så heldig at mine foreldre betalt skolepengene for meg). På sommeren gikk jeg derfor sammen med to medelever, Hilde Fossen og Ragnhild Wiik, og leide stand i Spikersuppa i Oslo hvor vi solgte våre egendesignede klær. Vi kalte oss «Hysteria».

På starten av 2. klasse, høsten 1992 spurte en venninde av Ragnhild som gikk på Norges Markedsføringshøyskole (NMH, det som idag heter BI) om vi jentene kunne ha en visning  under deres «Uke». En slags åpningsuke for skolen. Så klart kunne vi det. Det gikk en høy gang i redesign. Vi hadde 2 deler av visningen, en 50 talls- og en vikinginspirert kolleksjon. Det var veldig gøy, ikke minst å tromme sammen krefter på hår, sminke og modeller. Vi tok det opp på film, og jeg håper å kunne legge inn den her så snart den har blitt digitalisert.

Senere dette året dro Ragnhilds venninde til Madrid og fortsatte studiene på NMH sin avdeling der. De skulle arrangere Norgesdag, så kanskje vi hadde lyst til å vise vikingkolleksjonen vår der? Så klart hadde vi det. Deler av turen ble sponset av Norsk Designråd. Vi hadde med egen frisør ned, mens modeller var elever ved skolen i Madrid. Vi hadde en visning på dagtid i «skolegården», og en på en nattklubb på kvelden. Det hele var så klart en stor opplevelse, men mer en læring i organisering. Sjelden har man som designer luksusen av å stå å se på at ditt show går av stabelen. Snarere har man hodet sitt 100 steder for å passe på at alle er der de skal, gjør det de skal gjøre og har på seg klærne riktig.

Selv om det var mye å gjøre på skolen, så er jeg glad for at jeg hadde muligheten til å være med på slike prosjekter. Til avslutningsshowet samme år fikk  «Hysteria» lov til å jobbe videre med vikingekolleksjonen, og det var gøy å se hvordan vi tre tok utgangspunkt i samme materialer og detaljer, og allikevel kom fram til 3 veldig ulike kolleksjoner. Når jeg ser tilbake på dette nå, så tenker jeg det var første gang min virkelige designpersonlighet kom til syne. 

Bildene over er fra den viking inspirerte delen av visningen vi hadde på MNH i Oslo. Alle antrekkene her hadde jeg laget bortsett fra de to jentene med "forklær". Det tror jeg var Ragnhild sine. De fleste materialene var i ull og det gikk i bilpledd og gardiner.

Bildene under er fra 50-talls delen av visningen. 50-60 talls undertøy var piffet opp med biter av regnjakker og duker. Den røde heldrakten var i teddypels og den vant Hilde "Moteukens designpris" for samme år. Herreantrekket og foldeskjørtet med rødrutet kant og overdele er mine antrekk. 

3. året valgte jeg strikk som min spesialitet. Mye fordi det ikke var så mange andre som gjorde det, men også fordi teknikken ga rom til så mye bevegelighet, det var effektivt å jobbe med og hadde uendelig av uttrykksmuligheter.

Avgangskolleksjonen, som er det viktigste arbeidet man gjør på Esmod, jobbet vi med i et halvt år. Selve kolleksjonen bestod av opptil 30 antrekk, men vi realiserte ca 6 til avslutningsvisningen. Min var en sober sak hvor jeg jobbet med to fargeskalaer. Jeg lagde mitt eget print som jeg broderte på et antrekk og trykket (med sjablomger) på andre. Videre jobbet jeg med kontrollerte opprakninger i bomullstrikk.

I tillegg skulle vi lage asseccoirer. Dette var ikke og har senere heller ikke vært en sterk side hos meg. Som alltid var det slunkent med penger, så jeg gikk ut på Hovedøya og plukket små skifer-stein som jeg integrerte i plaggene og lagde egne smykker av. Ofte fikk man ekstra poeng hos de franske lærerne når man tok en form eller materiale og brukte dem på helt uvante måter. Jeg tror plusset jeg fikk på ideen ble nøytralisert av den heller «unette» utføringen.

Alt i alt fikk jeg «særdeles» godt gjennomført på mitt diplom fra Esmod. Hurra!

Her er utdrag fra min avgangskolleksjon. Over er atmosfærebilde, den stemningen og detaljene jeg ønsket å ha i min kolleksjon. Jeg hadde to deler, en hard og tøff og en mykere og mer feminin. Fargevalget til den tøffe delen, Ripped/ stripped, ligger horisontalt ved knærne til modellen. For de som kjenner meg er det  ikke uvant å se det sorte, sjøgrønne og oransje. Vertikalt til høyre i bildet er fargene plassert vertikalt, også her velkjente sobre pasteller.

Under er printet jeg lagde til kolleksjonen i de to fargekombinasjonene.

På tegningene under er illustrasjoner av kolleksjonen med tekniske tegninger. Printet ble både trykket og brodert på plaggene. Strikken var i bomull, og opprivningene var både symmetriske og tilfeldige. For å få fram mykheten brukte jeg chiffon. Ellers var alt strikket, til og med en liten shorts og en jeans. Og som sagt, ansikter var jeg ikke god på ;)

Til hovedkolleksjonen lagde vi tilbehør. Min var i stein med remmer og dekor i skinn. jeg har aldri vært særlig for mye bling, men kan hende jeg trakk det litt langt i den andre retningen her ;)

Og slik så det hele ut i virkeligheten. Den lyse jakken er brodert og en stor takk til mamma for å hjelpe til med den kjempejobben! Det var veldig gøy å jobbe med helheten av en kolleksjon, og det er hele bilder satt sammen av mange elementer som har vært morsomt å jobbe med etterpå. En kolleksjon har så mange muligheter, hvor et praktplagg egentlig aldri får vært mer en bare seg selv. 

I etterkant ser jeg at Esmod ga meg viktige og nyttige praktiske verktøy for å klare meg videre i designverdenen. Spesielt oppbyggende var den ikke. De fortalte oss ofte hvor teite og "pottit" vi var her i Norge og vi skjønte ingenting av «Fashion». I tillegg la de på oss at vi måtte hele tiden være frampå nesten uansett hva det skulle være,- jobb, utseende, hvor vi gikk ut, hvilke muligheter vi skulle oppsøke.

Siden jeg gjorde oppgavene mine bra, og jeg hverken var fugl eller fisk utseendemessig, så gikk jeg klar av det meste, og var stort sett trygg i meg selv.

Hva jeg i etterkant skulle ønske jeg lærte mer om var viktighet av «prosessen». Hvorfor tar jeg de valgene jeg gjør, har jeg utforsket flere muligheter. Prøving og utforskning var det liten tid til.

Men i det store og det hele var og er jeg fornøyd med Esmod og er glad for at jeg gikk der. Tøffe tak er det hele veien, og om man ikke er klar til å krumme ryggen å gå på når det butter imot, så kan man like godt finne ut av det først som sist.