Episode 6: Hva er denim?

Episode 6: Hva er denim?

Klesbransjen er en av verdens største, men hvor mye vet vi egentlig om den?

Jeg, Mette Møller er klesdesigner og har drevet mitt eget merke i over 20 år. Min kollega Martine er markedsansvarlig i min bedrift.


Klespodden tar utgangspunkt i vår kunnskap og erfaring fra bransjen og dagens forbrukersamfunn. Vi vil snakke mye om oss og vår historie, hvordan er det å drive sitt eget merke. Men viktigst ønsker vi å øke bevisstheten rundt klær slik at både du og jeg som forbruker kan gjøre riktige valg for oss og verden.


Du kan høre vår nyeste episode her: Episode 6: Hva er denim og hvor kommer det fra?


Hva er denim eller dongeri?

Denim er laget av bomull og tråden blir til på samme måte som ulltråden. Fibrene legges oppå og etter hverandre og snurres sammen til en tråd. Samme prinsippet for god og dårlig kvalitet på ulltråden gjelder også her. Lange fibre som er tett spunnet tåler mer enn korte fibre som er løst spunnet.

Karakteristisk for materialet er at det er vevet med to tråder i hver sin farge, en farget indigo blå (indigo på hindu betyr «fargen fra India») og en beige, som er bomullens opprinnelige farge. Måten det er vevet på (ikke annenhver tråd over og under, men 2 til 3 over og en under) gjør det spesielt sterkt og etterlater den ene siden helt blå, mens baksiden er delt blå og beige.


 

Hvor har denne typen stoff fått navnet sitt fra?

DONGERI er et sterkt, indigoblått bomullstøy som som opprinnelig ble brukt til seil og telt. Ordet dongeri kommer fra engelsk dungaree som er lånt fra hindi etter stedet i India der stoffet ble vevd. Engelskmennene begynte å importere stoffet fra India til England på 1800 tallet.

Navnet DENIM kommer av den franske betegnelsen serge de Nîmes, det vil si «stoffer fra byen Nîmes».

Men hvorfor navnet Olabukse? De norske soldatene i Tysklandsbrigaden etter andre verdenskrig ble kalt olasoldater. Etter sigende var det Tor Wessel Kildal i Adelsten Kjølnes AS som fikk ideen til å kalle dongeribukser for olabukser. Buksene ble først lansert med tanke på gutter i 10-12-årsalderen.


Når begynte man å bruke det i klær?

Pga materialets slitestyrke, så begynte man å lage arbeidstøy av det. Husk dette var en periode hvor syntetiske fibre ikke fantes, så denne "2 over 1" vevingen var ganske revolusjonerende. I Europa blandet man ofte bomullen med lin som er en sterkere fiber. Bomullen var rimeligere enn linen. Arbeidsklærne ble brukt av fattigere folk derfor var bomullen velkommen.

Mannen som oppfant den moderne jeansen (ca 1873) var den latviske skredderen Jacob W Davies. Han lagde i utgangspunktet  telt, vogn- og hestdekker av bomullsdenim han kjøpte fra Levi Strauss & Co. Da en kunde bestilte en bukse som skulle være ekstra slitesterk, så brukte han dette materialet, og vips, så var den første jeansen kommet til verden. Den økte straks i popularitet, og da han ikke klarte å ta imot etterspørselen (etter 200 bukser), så inngikk han et samarbeide med Levi Strauss. Resten er historie.


Under til venstre: Jacob W Davies - Midten: Levis jeans fra 1873 - Under til høyre: Levi Strauss



Hvorfor har denimbuksa blitt en klassiker?

I starten ble denimbukser eller overaller brukt som arbeidsklær på alle kontinenter det var i bruk. Det var ikke noe status å være arbeider og denim var et fattigmannsprodukt.

Men plaggets popularitet økte stort på 1930 tallet, da Hollywood begynte å lage cowboyfilmer hvor skuespillerne brukte jeans. Samtidig begynte Levis med reklamekampanjer rettet mot kvinner fra 1930.

Under krigen holdt buksen stand i status da denim ble solgt i hovedsak til folk som jobbet i forsvaret i USA.

På 50 tallet startet unge mennesker å bruke denim som et viktig element i ungdomsopprøret. Godt hjulpet av helter som Marlon Brando i filmen “The Wild one» (1953) og James Dean i «Rebel without a cause» (1955)

Fra da var denim et fast innslag i moteverdenen, og har vært et viktig symbol for mange subkulturer opp gjennom tidene som greasersmods, rockere, punkere og hippier.

Jeans er et plagg man knytter mye identitet til. Det ligger i jeansen sin natur å preges og blekes over tid. Den blir til din egen og måten den brukes, brettes, knytes, slites på kan knytte deg til en gruppe og bli et symbol. 



Hva er ikke bra med denim?

Produksjon av bomull spesielt har gjennom tidene vært preget av rovdrift på både jord og mennesker. I fattige områder pågår dette enda. Arbeidere får ikke beskyttelse for farlige plantevernmidler, de arbeider lange dager og får veldig dårlig lønn. Det brukes mye vann både under avling og produksjon/ innfarging av selve materialet. Vannet renses sjelden ikke før det slippes ut i naturen igjen. 

Det er viktig å merke seg at bomullen i seg selv er et fint produkt. Det er et 100% naturmateriale og nedbrytbart, det er slitesterkt, lett å vaske og godt å ha på.

Det er selve produksjonsmetodene om er kritikkverdige. Før "visste" man kanskje ikke bedre, men i vår tid er det presset på pris i "Fast Fashion" verdenen som får produsenter til å lukke øyne og kutte hjørner for å få til mest mulig profitt. Side man ikke tjener så mye pr plagg, så tar man det igjen i volum. 

Dette er trist lesing, men det finnes måter å sikre seg god produksjon av bomull på. Se etter merking.



Hva er GOTS og Økotex 100?

Heldigvis finnes det internasjonale organisasjoner som jobber på mennesker og jordas vegne. For å kunne øko-merke sitt produkt må produsentene rette seg etter kravene satt av disse organisasjonene. Det er krevende og kostbart. Når et firma har kommet gjennom nåløyet de har betalt mye for å komme gjennom, tenker jeg det er større sjanse for at de bryr seg. Disse to merkingene over har stor tillit i bransjen.

Global Organic Textile Standard og Oeko-tex 100 stiller krav til at fibre skal være økologisk dyrket og at tekstilene må oppfylle miljø- og helsekrav gjennom hele produksjonsprosessen. Sosiale kriterier og sikkerhet for arbeidere er også inkludert i kravene. Fargestoffer skal ikke være giftige eller vært testet på dyr.

GOTS og Øko- Tex 100 sørger for sluttproduktet, miljøet før, underveis og etter produksjon, og arbeiderne involverte. Les lenkene! 





Jeansen var i utgangspunktet et arbeidsplagg og hadde lite status. Ungdomsopprøret handlet om unge mennesker som satte seg imot de «voksne» og det fastsatte rollemønsteret man var forventet å følge.

 

I subkulturene som oppstod etter 50-tallet hadde jeansen også den samme symbolske funksjonen. Ungdom som trådde ut at normalen og ga fingeren til borgerskapet, myndighetene, en fastlåst politikk, religion osv.

 

I vår tid er jeans allemannseie og subkulturene er tygget opp og spyttet ut igjen som fast fashion. Enhver bestemor kan gå med opprevede bukser uten at noen tar notis av det. Så hva er vår tids opprør?

 

Kanskje ikke noe opprør, heller en langsom oppvåkning? Miljøet står i fokus, med det redesign og det å ta vare på ting. Det å bruke buksa til det ikke er mer igjen å bruke. Det finnes sterke aktører i klesbransjen det er verdt å applaudere. Svenske Nudie Jeans er et av dem.



NUDIE jeans er en svensk produsent av jeans og tanken bak er at du og din jeans utvikles og lever sammen i lang tid. Deres slagord er: « It all starts with a pair of drys» som vil si, en helt rå, ubehandlet jeans.

 

Den vil endres med hvordan du bruker den og siden vi alle er forskjellige så vil ingen jeans bli lik. Hvis du velger å vaske jeansen din tidlig vil du få en jevnt lysere fargetone over hele, men hvis du unngår å vaske den (Nudie sier 8 mnd) så vil den bli mer slitt på rumpe og lår og få mer karaktersterkt ytre. 

 

Når din jeans blir ødelagt så kan du gå til en av deres repair shops og få den fikset. Dette gjør de alltid uansett om jeansen er ny/gammel / har blitt fikset før osv.. En rett du alltid har. Dette er gratis gjennom hele jeansens levetid.

 

Når du er lei av din jeans kan du levere den inn og få rabatt på din nye jeans. Den du leverte inn går så til RE-USE altså vintage butikken deres. I 2018 solgte de 2900 jeans i deres RE-USE shop online. 

 

Når en jeans er så godt brukt at den ikke kan brukes mer avsluttes sirkelen med at materialet blir resirkulert og brukt til å lage nytt stoff. Produktene til Nudie jeans er 98,8% bærekraftige. 

 

På denim messen vi var på i London i desember, så snakket vi med hun som representerte merket. Siden vi i Mette Møller har vurdert noe av samme strategi, men har ikke funnet en økonomisk bærekraftig løsning på dette, så spurte vi hvordan de løste dette.

 

De hadde ikke løst dette, og hele reparasjonsopplegget kostet mer enn det smakte i rene kroner og ører. Men, det var blitt en så stor del av deres identitet og brand at de ville holde på det, og brukte det som en del av markedsføringen. En type markedsføring miljøet drar nytte av. I 2018 reparerte de over 55 tusen Nudie-jeans over hele verden!




I Norge har vi også en aktør som jobber på noe av samme måte som Nudie og det er våre naboer i Prinsens gate, Livid jeans

 

De har gratis reparasjon første gang og mange av klærne er produsert i Norge. Som jeg har skjønt har de et stort fokus på at du skal ha kjærlighet for klærne dine og behandle dem med omsorg. Forståelse for hvordan et produkt oppfører seg over tid. 

 

Å er kanskje dette vår tids opprør? Å ikke falle for fristelsen i å handle nytt og nytt og nytt hele tiden, men faktisk være stolt av og glede seg over den ene du har? Selv om både Nudie og Livid opererer i klesbransjen, så trekker de i rett miljøretning.

Sånt blir man rett og slett bare glad av, og inspirerer stort til å følge deres vei.