Håndstrikk fra Sarajevo del 2
Sarajevo strikker videre
Jakkene er luftige, deilig vide og elegante. De vider seg noe ut i bruk og blir mykere i utrykket når de blir «husvarme». Jeg bruker mine til nesten alt, både kjoler og bukser. De tilfører nesten et hvert antrekk en fin rund kant og hygge.
Hvordan blir dette til?
Det
hyggeligste med å designe håndstrikkeplagger kanskje at det foregår for det
meste i sofaen. Pinner, garn og prøvelapp er første trinn, ideen om en jakke
har jeg som regel i hodet, så prøver jeg meg fram. Long John og Shorty er
strikket ovenfra og nedover, noe som gjør det ganske enkelt og strikke, måle og
føle seg fram til ferdig jakke. Alt mens film etter film går forbi på TV. Mål,
masker fellinger noteres og justeres underveis. Verre er der ikke ;)
Det er aspekter ved det å designe som går utover form, farge og kvalitet. Veien
til det ferdige produkt må være så effektiv og hensiktsmessig som man kan med
de midler man har til rådighet. Det var viktig at de første produktene jeg fikk
produsert i Sarajevo var enkle og oppskriftene lette å forstå. Det er alltid
misforståelser inntil man lærer hverandres metoder og vaner å kjenne. En snill
start for begge parter. Enklere produkter åpner også for å gi arbeid til flere.
Det skal ikke så mye strikkekunnskap til for å lage de enkleste tingene, det er
heller ikke så mye å holde styr på med fellinger ol. slik at man enkelt kan gå
ut og inn av arbeidet. Jobber man hjemme og passer små barn kan det feks bli
mange avbrytelser. For de som har tøffe traumer fra krigen som forstyrrer
konsentrasjonen, så er det fint med noe enkelt. Strikking er jo god terapi, i
et lag med flere damer kommer de vanskelige historiene lettere mens hendene er
i gang.
Hvordan
det hele kom igang
Jeg har tidligere fortalt om dette håndstrikkeprosjektet i Sarajevo jeg ble invitert med på ifjor. Kort oppsummert:
Våren 2013 fikk jeg en spennende invitasjon av den norske ambassaden i Sarajevo. De ville, sammen med Det Norske Handelsdeparetment, gjerne gjennomføre et prosjekt med en utvalgt gruppe norske klesdesignere som kunne være interessert i å legge ut noe av sin produksjon til Sarajevo og Bosnia-Hercegovina.
Det finnes gode tradisjoner for håndarbeid i Bosnia-Hercegovina, inkludert strikking, broderi, hekling og søm. Ambassaden har et godt samarbeid med en lokal organisasjon, NGO Udruzene, som engasjerer kvinner for produksjon av håndstrikk. Bosnia-Hercegovina har i dag flere sosiale utfordringer etter en opprivende og blodig krig på 90-tallet. Det er høy arbeidsledighet i landet, og å strikke er en fin måte for hjemmeværende å tjene penger på. Det er et fleksibelt arbeid som lett kan tilpasses det å ta vare på en familie.
Da vi kom på besøk i September 2013 fikk vi innblikk i strikkerenes hverdag, hvor de bodde, jobbet og hva de hadde opplevd under krigen. Det ble sterke møter og inntrykk for oss blåøyde og bortskjemte nordmenn, men var det godt å treffe hverandre over faget. De var gode strikkere, og vi hadde ideene. Vi kunne faktisk gi dem en jobb.
Allerede november 2013 hadde jeg de første produktene på plass i Mette Møller butikken og i nettbutikken. Jeg var fornøyd med å ha kommet fort og godt i gang og produktene ble godt mottatt.
I April 2014 ble gjengen med designere invitert ned til et oppfølgingsmøte til glede for alle. Nye prosjekter og modeller ble diskutert og det var helt tydelig begge sider inspirerte hverandre. En av strikkerene kunne fortelle hun hadde kjøpt ny sykkel til datteren sin for pengene hun hadde tjent på å strikke. En annen fortalte hun forsørget hele familien sin (datter med mann og deres to små barn) på strikkeoppdrag hun fikk gjennom Udruzene. I en bransje som er så opptatt av overflate og flyktige trender er det godt å føle det så direkte at man gjør en forskjell.
Under er
vi alle de heldige designerene: Linde Sande, Tuva Tokle, Malin Håvarstein
Nilsen (Håvarstein), Elisabeth Grønning Rognmo (Jumina) og meg (Mette Møller). Videre bilder fra Sarajevo by.
