Mette Møller's website

Klesbransjen er en av verdens største, men hvor mye vet vi egentlig om den?

Jeg, Mette Møller er klesdesigner og har drevet mitt eget merke i over 20 år. Min kollega Martine er markedsansvarlig i min bedrift.


Klespodden tar utgangspunkt i vår kunnskap og erfaring fra bransjen og dagens forbrukersamfunn. Vi vil snakke mye om oss og vår historie, hvordan er det å drive sitt eget merke. Men viktigst ønsker vi å øke bevisstheten rundt klær slik at både du og jeg som forbruker kan gjøre riktige valg for oss og verden.


Du kan høre vår nyeste episode her: Episode 17 - Prosjekt Sarajevo og strikkeoppskrift

 

Det hyggeligste med å designe håndstrikkeplagg er kanskje at det foregår for det meste i sofaen. Pinner, garn og prøvelapp er første trinn. Ideen om et plagg har jeg som regel i hodet. Så prøver jeg meg fram. Alt mens film etter film går forbi på TV. Mål, masker fellinger noteres og justeres underveis. Verre er der ikke ;)

Det er noe eget med plagg som er laget av flittige hender, egne eller andres. Mange kan strikke, men ikke like mange kommer seg helt gjennom prosessen fra nøster og pinner til ferdig produkt. På et tidspunkt i fikk jeg muligheten til å få mitt design håndstrikket. Ikke bare for å skape variasjon i egen kolleksjon, men det var også en unik mulighet til å hjelpe.

Våren 2013 fikk jeg en spennende invitasjon av den norske ambassaden i Sarajevo. De ville, sammen med Det Norske Handelsdepartement, gjerne gjennomføre et prosjekt med en utvalgt gruppe norske klesdesignere som kunne være interessert i å legge ut noe av sin produksjon til Sarajevo og Bosnia-Hercegovina.

Det finnes gode tradisjoner for håndarbeid i Bosnia-Hercegovina, inkludert strikking, broderi, hekling og søm. Ambassaden har et godt samarbeid med en lokal organisasjon, NGO Udruzenje, som engasjerer kvinner for produksjon av håndstrikk. Bosnia-Hercegovina har i dag flere sosiale utfordringer etter en opprivende og blodig krig på 90-tallet. Det er høy arbeidsledighet i landet, og å strikke er en fin måte for hjemmeværende å tjene penger på. Det er et fleksibelt arbeid som lett kan tilpasses det å ta vare på en familie.

Allerede november 2013 var de første produktene på plass i Mette Møller butikken og alle var fornøyde med å ha kommet godt i gang.



I April 2014 ble gjengen med designere invitert ned til et oppfølgingsmøte til glede for alle. Nye prosjekter og modeller ble diskutert og det var helt tydelig begge «sider» inspirerte hverandre. En av strikkerene kunne fortelle hun hadde kjøpt ny sykkel til datteren sin for pengene hun hadde tjent på å strikke. I en bransje som er så opptatt av overflate og flyktige trender er det godt å føle det så direkte at man gjør en forskjell.

Produktene ble strikket i lammeull fra det skotske høyland. Behandling av dyr og produksjon av garn ble gjort med omtanke og kvalitet av den tradisjonsrike familiebedriften J.C Rennie. Foruten at kvaliteten var «riktig» produsert, så var det viktig at plaggene hadde en vesensforskjell fra min øvrige kolleksjon og at det var lett og raskt å strikke med. 

Det er aspekter ved det å designe som går utover form, farge og kvalitet. Veien til det ferdige produkt må være så effektiv og hensiktsmessig som man kan med de midler man har til rådighet. Det var viktig at de første produktene jeg fikk produsert i Sarajevo var enkle og oppskriftene lette å forstå. Det er alltid misforståelser inntil man lærer hverandres metoder og vaner å kjenne. En snill start for begge parter. Enklere produkter åpner også for å gi arbeid til flere.


Det skal ikke så mye strikkekunnskap til for å lage de enkleste tingene, det er heller ikke så mye å holde styr på med fellinger ol. slik at man enkelt kan gå ut og inn av arbeidet. Jobber man hjemme og passer små barn kan det feks bli mange avbrytelser. For de som har tøffe traumer fra krigen som forstyrrer konsentrasjonen, så er det fint med noe enkelt. Strikking er jo god terapi, i et lag med flere damer kommer de vanskelige historiene lettere mens hendene er i gang.


Damene i Sarajevo strikket for meg helt fram til våren 2017 da jeg tok en pause fra prosjektet. Det er veldig godt å gjøre godt, men det var noen uheldige ting som spilte inn som førte til denne pausen.

Transport. Det begynte å bli uforholdsmessig dyrt og det tok veldig lang tid å få de ferdige produktene i hus. Garnet ble sendt fra Skottland til Bosnia og de ferdig produktene ble sendt fra Bosnia til Norge. Det er mye greier med ting som skal ut, inn og forbi EU og den regningen svei.

Det var store forskjeller på strikkene, og det førte til noen rare plagg. Etter jeg har laget oppskriften, så strikker de prøver de sender til meg inntil jeg blir fornøyd. Etter det skal alle plagg strikkes i likhet med prøven vi har blitt enige om er fin. De får oppskrift, garn og pinner. Deretter blir oppdraget fordelt utover damene. Her faller nok noe informasjon av underveis. Plaggene jeg får inn døra kunne variere ganske mye. Noen ganger var alt tipp topp, andre ganger ikke. Siden det var dyrt i transport, så kunne jeg ikke sende det tilbake for korrigering. Da var det rimeligere at jeg strikket om plagget selv. Jeg burde ha reist ned mer og fulgt opp, men siden dette var et sideprosjekt, så var det grenser med tid og penger jeg kunne forsvare å  bruke.

Bildet under er en prøve jeg har rettet og viser godt problematikken som kunne oppstå.Når ermet skal strikkes fra bolen mot håndledd, så skal det taes inn 2 m pr hver 5 cm, i alt 7 ganger midt under ermet slik den grønne streken viser. Den grå tråden og de røde sirklene viser hvordan denne strikkeren har valgt å gjøre det. 

Å være bærekraftig betyr at økonomien går rundt. Slik dette utviklet seg, så gikk det rundt om alt gikk etter planen. Så holdt ikke planen ofte nok.

Heldigvis solgte klærne godt til slutt, men det var en del å lære om det å blande butikk med det å være en hjelpende hånd.

Ble plaggene for enkle (for å inkluderer flest mulig strikkere) så syntes kunden det ble for dyrt. Det er mange gode strikkere her hjemme, og mange kommenterte «dette kan jeg strikke selv» på luer og votter. På gensere og kjoler ble det telt masker og studert metode for å så å komme fram til hvor få dager de kunne strikke denne plagget selv. Det velmenende aspektet kommer helt i skyggen. Altså må plagget være så kompleksiteten i plagget være så høy at du enten ikke ville giddet  gjort det, eller man ikke ser hvordan ting er gjort. Dvs en del strikkere faller fra og marginen for feil blir mindre.

«Dette er for dyrt, så her må Mette Møller ha stukket penger i sin egen lomme». Det var den vondeste kommentaren jeg har fått, tatt i betraktning at det var det stikk motsatte, og at min integritet ble trukket i tvil.

Men ser man at man strikke noe selv, så forsvinner villigheten til å betale. Man føler man blir lurt. Produktene var helt riktig priset. Alle fikk det de skulle. Damene i Sarajevo satte prisen sin selv, garnprodusenten fikk sitt, tollkontoret fikk sitt, transportselskapet fikk sitt, min butikkansatte fikk sitt, og myndighetene fikk sine 25%. Jeg fikk også mitt om alt gikk etter planen, men ikke overtid for å lage oppskrifter, strikke fram prøver og retting av ferdige produkter på kveldene.

Men dette ser jo ikke den vanlige forbruker, og det passer seg ikke å forklare det. Selv jeg i min taletrengthet som liker å pynte meg med moral og integritet skjønner at jeg må la det passere. Jeg må bare gjøre det smartere slik at situasjonen kan unngås.


ÅRETS PÅSKEGENSER!

Mens jeg grubler på å løse dette, så kan du kose deg med årets påskegenser. Den heter "Little Lamb" fordi den er strikket i lammeull og er liten ;) Nedenfor er den slik jeg fikk den strikket i Sarajevo, og under der igjen er en stripete variant jeg strikket akkurat. Det er en veldig lettstrikket genser og variasjonsmulighetene er uendelige. Perfekt til restegarn. 



Modell: “Little Lamb” – Smal genser med høy hals

Garnet jeg brukte i Sarajevo genserne er ikke å få kjøpt i Norge, men jeg fant et godt alternativ hos norske Pickles. Det er litt tykkere enn J.C Rennie sitt, men har samme uttrykk.

Garn fra Pickles – Tweedy ca 400 g (142,- pr nøste a 100 g. Garn finner du på www.pickles.no)

Garnet jeg brukte i Sarajevo genserne er ikke å få kjøpt i Norge, men jeg fant et godt alternativ hos norske Pickles.

I den stripete genseren har jeg brukt disse fargene: Tweedy shade SD4725 – strågul, Tweey shade SD4806 – perle, Tweedy shade SD4802 – teglstein, Pure Wool – shade – SD138 – fjelltopp (dobbelt garn)

Pinner:  7 og 5,5

Strikkefasthet:10 cm = 16 masker (m), 10 cm = 22 rader/ omganger (r/omg)



Kroppen og genseren er strikket hver for seg opp til brystpunktet F. Der samles delene og blir strikket sammen hele veien opp til og med halsen.              

Plaggets mål S (M) L (se på bildet hvordan målene er tatt):

A - Halsvidde – 40 cm

B - Hel lengde fra skulder – 59 (61) 63 cm

C - Ermlengde fra hals – 69 (70) 71 cm

D - Brystvidde – 78 (83) 88 cm

E - Overermsvidde – 30 (32,5) 35 cm

Genseren strekker seg opptil 10 cm i bredden, så husk på dette når du bestemmer deg for størrelse



ERMENE

Legg opp 34 (38) 42 m på p 7. Marker m 1 og 34 (38) 42

Strikk 2 rader. Bytt til p 5,5

Strikk rett 15 cm (Ønsker du annen lengde på ermene, så strikk denne delen lenger eller kortere).

Etter 15 cm *legg ut 1 m mellom m 1 og 2, og mellom den nest siste og siste m på omgangen. Strikk 5 cm*. Gjenta *til* 7 ganger. Du skal nå ha 48 (52) 56 m.

Strikk det andre ermet helt likt. Marker de 3 første og 3 siste maskene på omgangen.

BOLEN

Legg opp 112 (120) 128 m på p 7. Strikk 2 rader.

Bytt til p 5,5

Strikk rett 35 cm (Ønsker du annen lengde på bolen, så strikk denne delen lenger eller kortere).

Marker de 3. første og 3. siste m på raden i tillegg til m 54/59 (58/63) 62/67

SAMMENSLÅING/ SKULDER OG HALSEN

Strikk de markerte 6 maskene på ermene og bolen sammen og fell av. Du har nå 184 (200) 216 m

Marker de første og siste 2 m som tilhører ermene.

Oppdelingen av masker ser nå ut som på skissen under. 

Strikk 4 omganger *Strikk sammen 2 m på hver side av de 2 markerte maskene, totalt reduseres 8 m pr omgang. Strikk 3 omganger* Gjenta * til* 16 (18) 20 ganger til du har 56 m igjen.

Strikk 10 cm (Ønsker du annen lengde på halsen, så strikk denne delen lenger eller kortere).

Bytt til p 7, strikk 2 rader. Fell av. Om halsen blir litt trang, så kan siste rad strikkes med dobbelt garn. Da blir kanten mer elastisk.

MONTERING/ AVSLUTNING

Fest alle tråder

Vask plagget på 30 grader ullvask I maskin. Tørk flatt.

Damp/ press plagget lett og genseren er FERDIG!!

Ønsker du oppskriften samlet? Send oss en mail på post@mettemoller.no og vi sender den som PDF


GOD PÅSKE!!!

- 40% på denimjakker i økologisk bomull







Episode 15: Hva er kvalitet?

Klesbransjen er en av verdens største, men hvor mye vet vi egentlig om den?

Jeg, Mette Møller er klesdesigner og har drevet mitt eget merke i over 20 år. Min kollega Martine er markedsansvarlig i min bedrift.


Klespodden tar utgangspunkt i vår kunnskap og erfaring fra bransjen og dagens forbrukersamfunn. Vi vil snakke mye om oss og vår historie, hvordan er det å drive sitt eget merke. Men viktigst ønsker vi å øke bevisstheten rundt klær slik at både du og jeg som forbruker kan gjøre riktige valg for oss og verden.


Du kan høre vår nyeste episode her: Episode 15: Hva er kvalitet?

Du har kanskje hørt at folk snakker om god og dårlig kvalitet. Hvis et plagg varer lenge og i tillegg kanskje er litt ekstra dyrt.. Da er det god kvalitet... Eller?


Hva er egentlig kvalitet? I podcast-episoden sammenligner Martine god kvalitet med en dress fra felleskjøpet. Du vet de grønne med gul stripe? De er holdbare over mange år, laget med 65% polyester og 35% bomull. I tillegg er den impregnert, noe som gjør den vannavstøtende.

bildet er hentet fra felleskjopet.no sine nettsider. 

Dette blir kanskje litt rart for mange av dere, men det illustrerer et viktig poeng. Hva er det som gjør at når vi tar steget fra å kjøpe noe i en billig kjedebutikk til å investerer i et dyrere plagg f.eks en kasjmirgenser så forventer vi noe helt annet av denne genseren enn hva vi gjorde av den billige varianten.. En genser i kasjmir kan være ganske vanskelig å holde fin hvis du ikke vet noe om vedlikeholdsprosessen


Polyester VS silke

I episoden sammenligner vi en bluse i polyester mot en bluse i silke. Mange vil si at silkeblusen er av bedre kvalitet enn den i polyester. Det er vi helt enig i. Men hva skjer når den delikate silkeblusen får en ekstra god strekk på seg? F.eks når man løfter hendene hardt og raskt over hodet sitt. Sømmer kan gå opp og vevingen kan skli fra hverandre. Dette kan skje etter en gangs bruk eller det kan skje etter to år. Her er det ingen fasit. Dette vil nok ikke skje med blusen din i polyester fordi polyester er mye mer slitesterkt enn hva silke er. Man lager f.eks tau av polyester. man lager ikke tau av silke. 


Så hva er det du egentlig kjøper deg for de ekstra tusenlappene når du investerer i ett plagg? Du kjøper deg ikke bedre slitestyrke og du kjøper deg heller ikke en enklere vedlikeholdsprosess. Du betaler for et plagg som ser finere ut, et naturmateriale som puster og som koster mer å produsere fordi det finnes mindre av materialet som er brukt. Hvorfor forbindes da kvalitet med slitestyrken på ett plagg? 


Slitesterke jeans?

Et annet eksempel der kvalitet ofte diskuteres er når det kommer til slitestyrken på jeans og denim. Et problem mange har er at det fort blir hull mellom beina/ lårene på jeans. Folk spør om råd og tips til jeans som varer lenger... men fakta her er at dette hullet kommer av at beina gnisser mot hverandre når du går og beveger deg. Konstant gnissing over tid gir hull. Dette har ikke noe med tykk eller tynn å gjøre, det har med fasongen på kroppen din og hvis du er en av de som opplever dette problemet så kan du dessverre ikke betale deg oppover i pris for å bli kvitt det. Det kommer til å skje uansett hvilken jeans du velger. Billig som dyr. Det du kan gjøre er å være flink å bytte på hvilken bukse du bruker slik at hver enkelt bukse vil holde seg lenger. Kanskje må du kjøpe flere enn bare 1 hvis du finner en skikkelig god favoritt.



Hvordan bruker du klærne dine?

En annen faktor å tenke på er hva noe egentlig er ment for å være. Beltehemper på buksa for eksempel. Tar du tak i hele buksa når du drar den på deg eller tar tak i beltehempene? La oss si at du bruker beltehempen for å dra på deg buksa og den ryker... Er dette da dårlig kvalitet? Eller er hensikten med en beltehempe å holde beltet på plass? Bruker du plagget slik det er ment å brukes?


Et plagg som er så dyrt må da tåle normalt bruk?



Ja, men hva er normalt bruk? Hvordan bruker du klærne og kroppen din? Noen personer bruker kroppen mye, mens andre er mer stille i bevegelsene sine. En kropp som blir brukt mye gjør også at klær er borti mye og utsettes for flere ting som kan ødelegge plagget. Er du i en periode med små barn? har du hund? Bruker du sekk? Sykler du til jobb? Alle disse tingene er med på å påvirke hvilke klær og materialer du burde bruke. Hvis du er bevisst på hvilken type person du er så kan du sørge for at klærne dine holder seg lenger. Rett og slett ved at du velger riktige klær for ditt bruk.