Mette Møller's website

Jeg bruker som regel mine egne klær, og er derfor veldig trygg og har mer enn noen oversikt over fotavtrykket de har på miljøet. Vanskeligere blir det når jeg er på utkikk etter de få plaggene jeg trenger fra andre produsenter. mest interessert er jeg i treningsklær.

Etter å ga googlet litt runt fant jeg en fin side som het «My Green Closet». Verena Erin som driver siden har vært interessert i slow fashion og det å leve bærekraftig i over 10 år.


På siden sin deler hun informasjon om produkter som er både bærekraftige og økologiske innenfor klær, sko og hudpleieprodukter. Siden er veldig interessant og innholdsrik.


Jeg tittet på treningsklær. Mye er for yoga og de bruker tencell, lyocell fibre som vi har vært inne på før.


Disse er bra for trening med lav intensitet, men ikke så bra til de gangene treningen krever mer støtte, letthet og transport av fuktighet. men, det var mange fine alternativer. Se mer her.


På bildet under er produkter fra Miakoda.


Men jeg tittet litt på sko. Sko er interessant, for det inneholder så mange forskjellige komponenter at det er vanskelig å treffe miljøet på alle.

Merker har forskjellige fokus. Det kan for eksempel være vegansk eller plastikk fritt. Noen lager produkter hvor alt helt naturlig i materialene, så har du de som i tillegg vil bevare håndverkstradisjonene.

My Green Closet kom med gode alternativer fra «Verden», men da kom jeg på to fine alternativer fra Norge. Bla Lars Jensen fra Åsa utenfor Hønefoss som signerer, nummerer og daterer hvert par han lager før han selger de gjennom et digitalt lykkehjul på nett. Hør P2-portrettet om ham fra august 2020, og se mer på hans instagramside @folklore.

Dundas footwear – et par norske menn, Helge og Liam så etter et par gode, røffe lærstøvler i god kvalitet og av håndverk. Det fant de ikke, så de laget sine egne. Deres støvler blir laget på en liten fabrikk i Nord-England som har håndlaget sko i over 100 år. Følg lenken til nettsiden deres eller følg instagramsiden @dundasfootwear.


Under er Dundas sin støvler til venstre og Lars Jensen sine til høyre.


Men, det utvikles masse spennende på materialfronten om dagen. Dere husker sikkert episoden om viskose hvor vi snakket om avfall fra mais som ble brukt i produksjon av viskose? Det samme er gjort for å lage imitasjoner av lær og skinn.

Et slikt nytt materiale er Pinatex. Piñatex er et naturlig skinnalternativ laget av cellulosefibre hentet fra ananasblader, PLA (thermoplastic polyester) og petroleumsbasert harpiks.

Man lager Pinatex ved å filte sammen de lange fibrene fra ananasblader. Ananasindustrien produserer opp til 40 tusen tonn avfall på verdensbasis ila et år. Vanligvis blir det liggende og råtne eller det blir brent. Ca 480 blad, (eller avfall fra ca 16 ananaser) tar det å lage 1 kvm med materiale.

Ikke bare er det bra å bruke avfall som materiale, men ananasdyrkere kan tjene litt ekstra på å skille ut de lange fibrene, avfallet etter denne prosessen igjen blir brukt som gjødsel.

Siden Pinatex er produsert dels fra et avfallsprodukt krever det ikke ekstra land, vann, insektmidler eller gjødsel. Det unngår også bruken av giftige kjemikalier og tungmetaller som man bruker i produksjon av ekte lær. Man kan også utnytte materialet bedre da det ikke blir begrenset av dyrets form. Bare gladnytt mao :)

Under er eksempler på hvordan Pinatex kan se ut.



Andre spennende alternativer er Eple-lær. Avfall fra epler blir tørket og malt til pulverform. Dette pulveret blir blandet med pigmenter og et bindemiddel og deretter spredt utover et bomullslerret. Da det er tørt har det fått en skinnaktig struktur. Materialet er PETA godkjent for veganere.

Andre elementer man kan gjøre dette med er banan, druer, sopp, løv fra mulberry trær og teak blader. Les mer om alternativer til lær her.

 Et siste alternativ er 3D strikkede sko av resirkulert plastikk.

Et amerikansk merke, Rothy’s 3D strikker sine sko fra resirkulerte plastikkflasker og «havplastikk» som kan være fiskenett og all annen plastikk som flyter rundt som søppel i vannet.

Skoene er kombinerte med vegansk lær, ull og andre bionedbrytbare komponenter. Merket er amerikansk, men sender internasjonalt (med karbonavtrykk, hmmm).

3d strikking er som vanlig strikking i form. En vanlig raggsokk er 3d strikket, så litt fancy ord på noe vi allerede kjenner godt . Men,- fordelen er jo at det blir veldig lite avfall når man bruker denne metoden siden man bruker nesten 100% av materialet og det blir minimalt med avkapp.

Produktene er slitesterke, og du kan vaske dem i maskin i vaskepose, så klart.

Ble du inspirert? Se flere forslag fra «My green Closet» om sko her.

Under ser du bilde av en klassisk Rothys modell i et "plastikkhav" av farger ;)


Episode 33: Vinterkolleksjonen 2020

Høstens kolleksjon er både veldig godt planlagt og veldig tilfeldig.

I anledning min bursdag, så hadde jeg og min kjære Olav tenkt å ta en hel måned ferie i mars. Kriteriet for å få til dette var at hele vinterkolleksjonen måtte være i boks før vi dro. Dvs, alle prototyper var sendt til fabrikkene og garn var bestilt.

Jeg har mest strikkede plagg på vinteren, derfor starter jeg alltid med å designe dette først.

Forrige vinter prøvde jeg på en ny ullkvalitet som er litt mer lodden enn den jeg pleier å bruke. Jeg kaller plaggene laget i denne kvaliteten «Softer than Soft». Den fungerte veldig fint og stod godt til den nye plisseringseffekten jeg også prøvde ut. Klok av erfaring (det skjer, heldigvis ;) så lagde jeg opp et beskjedent antall for å teste. Det ble en suksess!

Suksessen betydde at en ny vei hadde åpnet seg, og det var bare å følge på. Jeg har tatt med nesten alle modellene fra i fjor, den karaktersterke plissegenseren, klokkeskjørtet, den yndige ballerinajakken, den flotte kjolen og de deilige buksene.



Så hva har jeg gjort nå? Denne vinteren har kjolen fått en lillesøster. Den er kortere i skjørtet, har de vide, plisserte ermene og en tett hals. Den er utrolig yndig og det var forelskelse fra første prototype!!


Fra min samling av klassikere tok jeg med den smale omslagsjakken og den lille, innsvingte cardiganen med inn i «Softer than Soft» verdenen. På oppfordring kom den smale og korte tunikaen også med. Mange kan synes denne er for smal og avslørende, men for de som liker den, så er den nesten helt uunnværlig. Alle disse tre plaggene er personlige favoritter og modellene kledde den nye kvaliteten godt.

I tillegg laget jeg den smale omslagskjolejakken vi snakket om i forrige episode som jeg håper blir min neste favoritt. Ingenting er så godt som å ha tre nye koksgrå favoritter i min allerede nattsvarte garderobe ;)



I min begeistring for «Softer Than Soft» så prøver jeg denne sesongen ut noe enda mykere. En tykkere kvalitet som jeg kaller «Supersoft». Garnet har det samme lodne uttrykket, men er tykkere og det er strikket med tydelig rib.

I dette laget jeg en en kort, tykk genser, en lang slenge-rundt-seg jakke og et slags ponchosjal. (Sistnevnte et enkelt og genialt design som jeg ikke kan ta æren for. Men nå er det så mange av den varianten der ute at det neppe kan kalles kopi.) Plaggene gir kolleksjonen en fin kontrast med sitt generøse volum og tekstur.



Av klassikerne er det 3 som har fått være med videre. Petite dress, som er en enkel og søt kjole med båthals, klokkeskjørt og en liten rynke på ermet. Classic wrap dress, som er omslagskjolen med klokkeskjørt og Classic wide skirt som er det enkle A-formede strikkeskjørtet.

Og på tampen kom Classic rib sweat. Perfekt til de strikkede buksene, og etter en søt og kjolete sommer, så følte jeg for å lage noe som var litt mer sporty og rett på sak. 



Etter hoveddelen av strikkekolleksjonen er på plass, så lager jeg alt som ikke er strikket. Nå så var det spesielt bukser jeg hadde i fokus. Det ble den korte og guttete Mods trousers og den lange, vide og nonchalante Sweeper trousers. Materialene er i varianter av ull.



Disse buksene syntes jeg vridde kolleksjonen dit jeg ville ha den. Mot en ubestridt, nonchalanse og sterk, feminin karakter. Plissegenser med skjørt til er fint men litt forsiktig. Samme genser eller slim wrap jacket med bukse til gir et mye sterkere uttrykk. Det er som man føler seg litt ekstra løftet i dette antrekket.



Jeg har valgt en fargeskala som er melert og tilbaketrukket, nettopp for å balansere denne dama jeg akkurat beskrev. Melringen sammen med den litt lodne ullkvaliteten virker som en støydemper.

Sort er erstattet med myk koksgrå, den brune er levende men mørk, den blå slår mykt mot grønt. Så kommer ynden og lyset i den lyse grønne og blandes med creme som det skulle være fløte.

 Det er en moden kolleksjon.



Så langt kom jeg før vi dro på ferie, og midt i den kom coronaen. Fabrikkene stengte, stoffleverandørene stengte. Ingen visste hva som skulle eller kunne skje.

Strikkefabrikken lurte på hva jeg ville gjøre med ordrene jeg hadde lagt inn. De hadde fått mange avbestillinger. Jeg lot den stå, og håpet på det beste. 

På konfeksjonsiden var det verre. Jeg hadde ingen stoffer til planlagte bukser, skjorter, skjørt og kjoler. Det skulle bestilles fra Italia, og gudene vet hvordan det skulle gå.

Men jeg hadde rester, litt her og litt der. Mens jeg og resten av verden ventet på at en normalitet skulle komme tilbake, så puslet jeg rundt med restestoffene mine.

Jeg hadde lyst til å lage noe koselig, hyggelig og nært.

Plagget som ble valgt var en jakke, bygget på samme lest som Fat flerken jacket. Det er en kort, innsvingt ytterjakke med gode lommer og et belte festet i sidene du knyter foran. Maokragen ble byttet ut ned en langsgående bred kant.

Siden det var mange forskjellige kvaliteter som skulle settes sammen i et og samme plagg, så ville jeg det skulle vaskes etter produksjon. Da finner stoffene sin permanente form i forhold til hverandre. For at det hele ikke skulle komme ut av fasong, så ville jeg sy materialene sammen som i et quiltet teppe. 

Både vaskingen og quiltingen bygde opp om det nære, som i hjemmelaget. 

Sammen med mine tålmodige samarbeidspartnere i Team Kameleon i Litauen, så fant vi ut av alle restestoffene og mulige kombinasjoner. Bla fant vi et firma som quilter. Et tynt vattlag blir lagt mellom stoffene før de syes sammen. Vaskingen gjør overflaten litt ujevn og ruglete. 

Qulting, vasking, knyting og det umiskjennelige hintet av slåbrok jevnes ut med den strenge formen og stivheten/tykkelsen vatteringen gir

Utenpå er den rene ullen, inni kan foret være blomstrete, smårutet eller mykt og silkeaktig. Alt i alt er 25 forskjellige stoffer fordelt på 11 modeller. Jeg har sett alle varianter i hodet mitt, tre varianter i levende live. I Litauen er de begeistret. Og snart komme de til oss.



Heldigvis kom Italia og leverandørene på bane igjen, så de viktige buksene og skjørtene ble føyd inn i kolleksjonens rekker igjen. Perfekte venner er de alle med kosejakka.

Jeg synes kolleksjonen føles ny selv om det er mange av de faste elementene på plass. Det er akkurat dette som er så vanskelig, å vri meg selv og dere kunder i en ny retning akkurat passe fort så ingen faller av.

Velkommen høst!


OMSLAGSKJOLEN - Hvordan har den blitt en evig klassiker?

Omslagskjoler finnes i mange varianter og stoffer. Vi har alltid en omslagskjole på både høst og sommer i våre kolleksjoner. På høsten finner du den i myk og god ull og på sommeren har vi dem i sval og stretchy viskosejersey. En evig klassiker som aldri går av moten. Hvordan har denne type kjole fått et slikt statussymbol? 


Diane Von Fürstenberg får ofte æren for å ha funnet opp den ikoniske omslagskjolen på 1970-tallet. Men den flatterende fasongen og knytefunksjonen ble mye brukt av designere til sportsklær i USA lenge før 70-tallet. Omslagskjolen har alltid eksistert i en eller annen form. Bare tenk på en kimono. På 1930-tallet gikk mange kvinner med kjoler som ble kalt «hooverettes», som også er en versjon av omslagskjolen, men den gikk til midt på leggen og hadde ofte en bred krage og korte ermer. Designere som Elsa Schiaparelli designet også kjoler med omslagsdesign og knyting i siden på 30-tallet.





Så hvorfor er det likevel Diane Von Fürstenbergs sine omslagskjoler som blir husket? Hun var en av de første som laget dem kortere og mer sporty. Hun brukte jersey-stoff med masse farger og mønstre og dette ble en stor trend i 1974 midt i kvinnefrigjøringen. Hva gjorde den så spesiell?


Von Fürstenbergs sier selv; 

“It is both proper and sexy. It´s the dress that the boyfriend like and his mother didn't mind. ”. 


Kjendisene elsket den også, og den ble ikke mindre populær da Cybill Shepherd hadde på seg en omslagskjole av Von Fürstenberg i kultfilmen «Taxi Driver». 

I 1997 relanserte hun kjolen og den lages fortsatt hver sesong og er et sikkert plagg å investere i. På hennes nettside er det en helt egen side dedikert til omslagskjolen som heter “wrap-O-pedia: The little dress that started it all.”


Diane i en av sine omslagskjoler med det første printet hun laget. Printet heter chainlink.  



Cybill Shepherd i filmen Taxi Driver, 1975


Det er noe med det… Den kjolen en kvinne kan føle seg velkledd i, men likevel flott og sexy. Det er det som har gjort den så spesiell. Når et plagg blir elsket så går det aldri av mote. Vi fortsetter hele tiden å bruke det.


Omslagskjolen er ofte å finne i mine kolleksjoner. Mange føler seg vel i den nettopp av den grunn Diane Von Fürstenberg ga. Man kan være velkledd uten å miste sine kvinnelige atributter.

Strikk og jersey kan være avslørende for hva som er inni kjolen, nemlig en kropp med ben og muskler og fett og at det der. Omslaget kan derfor virke dempende på en frodig mage for eksempel.

Anstendigheten kommer så klart an på størrelsen på utrigning og byste i kombinasjon, også lengde og størrelsen på omslaget. 

Over og under er et utvalg av omslagskjoler jeg har hatt opp gjennom årene. Selv om grunnformen er den samme, så har jeg lekt mye med krager, ermer, kombinasjoner av stoffer og mønstre. 




Mange kan nok allikevel synes det er et vanskelig plagg å bruke. Det sitter ikke så fint, eller det blåser opp og viser lår og det som verre er!

Regel nummer 1 - bruk underkjole! Da vil du ikke avsløre noen hemmeligheter om det skulle komme et lite vindkast. En riktig underkjole, som er litt tung i stoffet og glatt, vil gjøre at kjolen alltid fører seg fint. Den vil også fungere som en liten buffer mellom kjole og kropp slik at du ikke behøver å vaske så ofte, formen holder seg bedre og den er en god hjelper mot statisk elektrisitet.

Regel nummer 2 - Ta den på deg riktig! Synes du omslagskjoler har en morgenkåpe vibe over seg? Det er sikkert fordi du tar den på deg som en morgenkåpe. omslaget slenges rundt kroppen og beltet får en blåknute. Kjolen blir uformelig og slapp og ikke spenstig feminin.

Du kan knyte den slik om kjolen er ment til å være løs og ledig. Men, er den ettersittende i overdelen (som mine kjoler på bildene over) så er det viktig at du plasserer understykket godt over bysten først og trekker beltet til. Deretter legges det andre stykket like tett over. De tilstrammede beltene føres dermed bak hvor du kan knyte det fast, eller bak og foran igjen og knyte det der. Er beltet bredt, så pass på at de ikke blir liggende i en snurr.



Etter du har fått strammet og knytt den riktig, så kan du justere lagene slik at de ligger riktig over bysten. Om du synes dette var mye styr, så kan jeg trøste deg med at etter dette, så holder den seg på plass resten av dagen. 

Vinterens kolleksjon har 2 omslagskjoler. Den klassiske med klokkeskjørt kommer med ton i ton kanting i brunt, blå petrol og lys grønn. Den andre er smalere og er mer en jakke med omslagslukning. Denne er fin med bukser under. Siden omslaget er så lite, så vil den ikke føles massiv ut foran.Selv bruker jeg den med en underkjole. Denne vil være tydelig når jeg sitter og går, men jeg liker at "jakken" er nett som en kjole, men mindre kompakt siden den har en åpning foran.

Jeg har nok laget denne kjolen mest fordi jeg ønsket meg den til meg selv. Men, kombinasjonen med en bukse som er slank i livet og har vide ben, så synes jeg mange større damer blir veldig elegante i dette antrekket. 

Uansett hvem du handler omslagskjole fra, så bruk underkjoler og ta den på deg riktig!