Mette Møller's website

Episode 6: Hva er denim?

Klesbransjen er en av verdens største, men hvor mye vet vi egentlig om den?

Jeg, Mette Møller er klesdesigner og har drevet mitt eget merke i over 20 år. Min kollega Martine er markedsansvarlig i min bedrift.


Klespodden tar utgangspunkt i vår kunnskap og erfaring fra bransjen og dagens forbrukersamfunn. Vi vil snakke mye om oss og vår historie, hvordan er det å drive sitt eget merke. Men viktigst ønsker vi å øke bevisstheten rundt klær slik at både du og jeg som forbruker kan gjøre riktige valg for oss og verden.


Du kan høre vår nyeste episode her: Episode 6: Hva er denim og hvor kommer det fra?


Hva er denim eller dongeri?

Denim er laget av bomull og tråden blir til på samme måte som ulltråden. Fibrene legges oppå og etter hverandre og snurres sammen til en tråd. Samme prinsippet for god og dårlig kvalitet på ulltråden gjelder også her. Lange fibre som er tett spunnet tåler mer enn korte fibre som er løst spunnet.

Karakteristisk for materialet er at det er vevet med to tråder i hver sin farge, en farget indigo blå (indigo på hindu betyr «fargen fra India») og en beige, som er bomullens opprinnelige farge. Måten det er vevet på (ikke annenhver tråd over og under, men 2 til 3 over og en under) gjør det spesielt sterkt og etterlater den ene siden helt blå, mens baksiden er delt blå og beige.


 

Hvor har denne typen stoff fått navnet sitt fra?

DONGERI er et sterkt, indigoblått bomullstøy som som opprinnelig ble brukt til seil og telt. Ordet dongeri kommer fra engelsk dungaree som er lånt fra hindi etter stedet i India der stoffet ble vevd. Engelskmennene begynte å importere stoffet fra India til England på 1800 tallet.

Navnet DENIM kommer av den franske betegnelsen serge de Nîmes, det vil si «stoffer fra byen Nîmes».

Men hvorfor navnet Olabukse? De norske soldatene i Tysklandsbrigaden etter andre verdenskrig ble kalt olasoldater. Etter sigende var det Tor Wessel Kildal i Adelsten Kjølnes AS som fikk ideen til å kalle dongeribukser for olabukser. Buksene ble først lansert med tanke på gutter i 10-12-årsalderen.


Når begynte man å bruke det i klær?

Pga materialets slitestyrke, så begynte man å lage arbeidstøy av det. Husk dette var en periode hvor syntetiske fibre ikke fantes, så denne "2 over 1" vevingen var ganske revolusjonerende. I Europa blandet man ofte bomullen med lin som er en sterkere fiber. Bomullen var rimeligere enn linen. Arbeidsklærne ble brukt av fattigere folk derfor var bomullen velkommen.

Mannen som oppfant den moderne jeansen (ca 1873) var den latviske skredderen Jacob W Davies. Han lagde i utgangspunktet  telt, vogn- og hestdekker av bomullsdenim han kjøpte fra Levi Strauss & Co. Da en kunde bestilte en bukse som skulle være ekstra slitesterk, så brukte han dette materialet, og vips, så var den første jeansen kommet til verden. Den økte straks i popularitet, og da han ikke klarte å ta imot etterspørselen (etter 200 bukser), så inngikk han et samarbeide med Levi Strauss. Resten er historie.


Under til venstre: Jacob W Davies - Midten: Levis jeans fra 1873 - Under til høyre: Levi Strauss



Hvorfor har denimbuksa blitt en klassiker?

I starten ble denimbukser eller overaller brukt som arbeidsklær på alle kontinenter det var i bruk. Det var ikke noe status å være arbeider og denim var et fattigmannsprodukt.

Men plaggets popularitet økte stort på 1930 tallet, da Hollywood begynte å lage cowboyfilmer hvor skuespillerne brukte jeans. Samtidig begynte Levis med reklamekampanjer rettet mot kvinner fra 1930.

Under krigen holdt buksen stand i status da denim ble solgt i hovedsak til folk som jobbet i forsvaret i USA.

På 50 tallet startet unge mennesker å bruke denim som et viktig element i ungdomsopprøret. Godt hjulpet av helter som Marlon Brando i filmen “The Wild one» (1953) og James Dean i «Rebel without a cause» (1955)

Fra da var denim et fast innslag i moteverdenen, og har vært et viktig symbol for mange subkulturer opp gjennom tidene som greasersmods, rockere, punkere og hippier.

Jeans er et plagg man knytter mye identitet til. Det ligger i jeansen sin natur å preges og blekes over tid. Den blir til din egen og måten den brukes, brettes, knytes, slites på kan knytte deg til en gruppe og bli et symbol. 



Hva er ikke bra med denim?

Produksjon av bomull spesielt har gjennom tidene vært preget av rovdrift på både jord og mennesker. I fattige områder pågår dette enda. Arbeidere får ikke beskyttelse for farlige plantevernmidler, de arbeider lange dager og får veldig dårlig lønn. Det brukes mye vann både under avling og produksjon/ innfarging av selve materialet. Vannet renses sjelden ikke før det slippes ut i naturen igjen. 

Det er viktig å merke seg at bomullen i seg selv er et fint produkt. Det er et 100% naturmateriale og nedbrytbart, det er slitesterkt, lett å vaske og godt å ha på.

Det er selve produksjonsmetodene om er kritikkverdige. Før "visste" man kanskje ikke bedre, men i vår tid er det presset på pris i "Fast Fashion" verdenen som får produsenter til å lukke øyne og kutte hjørner for å få til mest mulig profitt. Side man ikke tjener så mye pr plagg, så tar man det igjen i volum. 

Dette er trist lesing, men det finnes måter å sikre seg god produksjon av bomull på. Se etter merking.



Hva er GOTS og Økotex 100?

Heldigvis finnes det internasjonale organisasjoner som jobber på mennesker og jordas vegne. For å kunne øko-merke sitt produkt må produsentene rette seg etter kravene satt av disse organisasjonene. Det er krevende og kostbart. Når et firma har kommet gjennom nåløyet de har betalt mye for å komme gjennom, tenker jeg det er større sjanse for at de bryr seg. Disse to merkingene over har stor tillit i bransjen.

Global Organic Textile Standard og Oeko-tex 100 stiller krav til at fibre skal være økologisk dyrket og at tekstilene må oppfylle miljø- og helsekrav gjennom hele produksjonsprosessen. Sosiale kriterier og sikkerhet for arbeidere er også inkludert i kravene. Fargestoffer skal ikke være giftige eller vært testet på dyr.

GOTS og Øko- Tex 100 sørger for sluttproduktet, miljøet før, underveis og etter produksjon, og arbeiderne involverte. Les lenkene! 





Jeansen var i utgangspunktet et arbeidsplagg og hadde lite status. Ungdomsopprøret handlet om unge mennesker som satte seg imot de «voksne» og det fastsatte rollemønsteret man var forventet å følge.

 

I subkulturene som oppstod etter 50-tallet hadde jeansen også den samme symbolske funksjonen. Ungdom som trådde ut at normalen og ga fingeren til borgerskapet, myndighetene, en fastlåst politikk, religion osv.

 

I vår tid er jeans allemannseie og subkulturene er tygget opp og spyttet ut igjen som fast fashion. Enhver bestemor kan gå med opprevede bukser uten at noen tar notis av det. Så hva er vår tids opprør?

 

Kanskje ikke noe opprør, heller en langsom oppvåkning? Miljøet står i fokus, med det redesign og det å ta vare på ting. Det å bruke buksa til det ikke er mer igjen å bruke. Det finnes sterke aktører i klesbransjen det er verdt å applaudere. Svenske Nudie Jeans er et av dem.



NUDIE jeans er en svensk produsent av jeans og tanken bak er at du og din jeans utvikles og lever sammen i lang tid. Deres slagord er: « It all starts with a pair of drys» som vil si, en helt rå, ubehandlet jeans.

 

Den vil endres med hvordan du bruker den og siden vi alle er forskjellige så vil ingen jeans bli lik. Hvis du velger å vaske jeansen din tidlig vil du få en jevnt lysere fargetone over hele, men hvis du unngår å vaske den (Nudie sier 8 mnd) så vil den bli mer slitt på rumpe og lår og få mer karaktersterkt ytre. 

 

Når din jeans blir ødelagt så kan du gå til en av deres repair shops og få den fikset. Dette gjør de alltid uansett om jeansen er ny/gammel / har blitt fikset før osv.. En rett du alltid har. Dette er gratis gjennom hele jeansens levetid.

 

Når du er lei av din jeans kan du levere den inn og få rabatt på din nye jeans. Den du leverte inn går så til RE-USE altså vintage butikken deres. I 2018 solgte de 2900 jeans i deres RE-USE shop online. 

 

Når en jeans er så godt brukt at den ikke kan brukes mer avsluttes sirkelen med at materialet blir resirkulert og brukt til å lage nytt stoff. Produktene til Nudie jeans er 98,8% bærekraftige. 

 

På denim messen vi var på i London i desember, så snakket vi med hun som representerte merket. Siden vi i Mette Møller har vurdert noe av samme strategi, men har ikke funnet en økonomisk bærekraftig løsning på dette, så spurte vi hvordan de løste dette.

 

De hadde ikke løst dette, og hele reparasjonsopplegget kostet mer enn det smakte i rene kroner og ører. Men, det var blitt en så stor del av deres identitet og brand at de ville holde på det, og brukte det som en del av markedsføringen. En type markedsføring miljøet drar nytte av. I 2018 reparerte de over 55 tusen Nudie-jeans over hele verden!




I Norge har vi også en aktør som jobber på noe av samme måte som Nudie og det er våre naboer i Prinsens gate, Livid jeans

 

De har gratis reparasjon første gang og mange av klærne er produsert i Norge. Som jeg har skjønt har de et stort fokus på at du skal ha kjærlighet for klærne dine og behandle dem med omsorg. Forståelse for hvordan et produkt oppfører seg over tid. 

 

Å er kanskje dette vår tids opprør? Å ikke falle for fristelsen i å handle nytt og nytt og nytt hele tiden, men faktisk være stolt av og glede seg over den ene du har? Selv om både Nudie og Livid opererer i klesbransjen, så trekker de i rett miljøretning.

Sånt blir man rett og slett bare glad av, og inspirerer stort til å følge deres vei.



episode 5: Denim messe i London

Klesbransjen er en av verdens største, men hvor mye vet vi egentlig om den?

Jeg, Mette Møller er klesdesigner og har drevet mitt eget merke i over 20 år. Min kollega Martine er markedsansvarlig i min bedrift.


Klespodden tar utgangspunkt i vår kunnskap og erfaring fra bransjen og dagens forbrukersamfunn. Vi vil snakke mye om oss og vår historie, hvordan er det å drive sitt eget merke. Men viktigst ønsker vi å øke bevisstheten rundt klær slik at både du og jeg som forbruker kan gjøre riktige valg for oss og verden.


Du kan høre vår nyeste episode her: Episode 5: Denim-messe i London

De siste årene har våre denim bukser blitt mer og mer lagt merke til. Det er supervanskelig å lage gode olabukser, men når man har truffet på en modell, så er det ingen grunn til å slippe den. Så lagde jeg en god en. Så lagde jeg en til, og en til, og et skjørt, og en kjole.....Og vips var denim blitt et fast innslag i kolleksjonene.

Mye av grunnen til at jeg gikk inn på feltet var at jeg fant en fin leverandør av et GOTS sertifisert denim materiale.

Bomull i seg selv er helt fint, men det er krevende å produsere og man bruker mye vann i alle ledd av produksjonen. Det meste av bomullen i verden blir produsert i Pakistan og India, og ofte kommer inntjening foran både naturen og menneskers velferd.

GOTS (Global Organic Textile Standard) stiller krav til at 70% av fibrene skal være økologisk dyrket og at tekstilene må oppfylle miljø- og helsekrav gjennom hele produksjonsprosessen. Sosiale kriterier og sikkerhet for arbeidere er også inkludert i kravene. GOTS sørger altså for sluttproduktet, miljøet før, underveis og etter produksjon, og arbeiderne involverte.



I desember var det en messe spesielt for denim som ble holdt i London. Det kom denim produsenter fra hele verden dit. Det skulle holdes trendforedrag og «smart talks». Jeg tenkte det var en god anledning til å vise Martine hvordan det så ut på denne siden av bransjen.  



Typisk fungerer en stoffmesse slik: Når temaet for messen er denim, så er det invitert firmaer som har noe å tilby i dette segmentet. Det er stoffprodusenter, finishprodusent er (dvs.vask/innfarging) eller tilbehør som knapper, bolter og glidelåser. Alle har de sin «bås» hvor de stiller ut tjenestene sine. Stoffprodusenter har feks eksempler på stoffer klippet ut i stykker på 20x20 cm som er satt på en papplatehenger. Du som kunde blar gjennom utvalget og plukker ut det du synes er interessant. Så spør man om pris, hvor mange meter må jeg kjøpe, hvordan er det produsert osv. 


Bildet under viser en typisk situasjon hvor man diskuterer og akkederer. Det forundrer meg alltid hvor mye snakk og hvor mange hoder enkelte trenger for å komme fram til bare det å bestille prøver.



I tillegg til alle produsentene, så har arrangørene av messa laget mange små utstillinger eller forum hvor de viser fram de siste nyhetene innenfor teknologi og trender. Det er ofte veldig inspirerende og kan få deg til å tenke at alt er mulig og gøy!

Martine forteller: "Men jeg ser jo at det er recycling og responsible og eco- merker overalt. Til å være en så stor hall med så mye denim blir jeg positiv og sitter med en følelse at shit bransjen bryr seg. Her er jo alt gjort riktig og bra og det er helt fantastisk.. Vi titter litt rundt og etter en stund beveger vi oss mot noen tøystykker som er fremvist på kunstnerisk vis og behandlet med laser-stråling. Nå produsert med 50% mindre vann enn før!"



Og det er mye som skjer, heldigvis. Et eksempel er å bruke avfall fra ordinær denim produksjon å lage et nytt materiale av dette. Til en viss grad vil kvaliteten av et nytt materiale bære preg av dette, ha flere småfeil og være mindre slitesterkt, men tar man hensyn til dette i designprosessen, så vil det kunne gå bra.

 

Det var veldig populært å bruke slike PIV (Post Industrial Waste) materiale. 



På bildet øverst til venstre er avfall fra ordinær produksjon av denim. På bildet til høyre er avfallet "revet" tilbake til fiberform.

På bildet under til venstre er fibrene spunnet, og til slutt får man en ny tråd man kan veve et nytt stoff av.



Alt er så fint og flott så :) .....eller? Vi titter litt rundt på messa og etter en stund beveger vi oss mot noen tøystykker som er fremvist på kunstnerisk vis og behandlet med laser-stråling… 

Martine forteller: "Så vidt jeg skjønte det så var dette sååå bra og man hadde funnet ut en måte å bruke mindre vann på enn før i denne behandlingen.. Men så kommer det fra Mette: Ja, men de hadde jo ikke brukt noe vann hvis de bare ikke gjorde denne behandlingen i utgangspunktet…. Det første lyset gikk opp for meg… Her skaper man trender for å selge mest mulig med en metode som man egentlig ikke hadde trengt å bruke i det hele tatt hvis man bare holdt seg unna å prøve å skape et trend-bilde rundt å behandle stoffet på denne måten.."







Stoffet vi så på var en mørk/ svart denim med nesten lyse prikker på.


Materialet i seg selv var 100% BCI cotton som er greit med et lite men.... "The Better Cotton Initiative (BCI)" er et non-profit selskap som jobber or å bedre forholdene innenfor bomulls produksjon i 21 land. Denne merkingen har fått en del kritikk for å drive med grønnvasking uten at de har blitt tatt for noe konkret.


Finish/Process: Får å få til flekkene på materialet, så bruker de laser. Materialet de nå bruker tåler laseren bedre enn før, slik at de ikke har behov for å bruke så mye vann, energi og kjemikalier som tidligere. Jeg tror de hadde redusert mengden med 40% eller noe. Whow. Det syntes mange av flott. 


Så fikk man det litt i halsen. Alle vil vel, alle jobber masse med å gjøre ting riktig. Samtidig må man som forbruker, og Martine og meg her som "mellomforbrukere" ikke lar seg lure. 





Episode 3: Statisk elektrisitet

Klesbransjen er en av verdens største, men hvor mye vet vi egentlig om den?

Jeg, Mette Møller er klesdesigner og har drevet mitt eget merke i over 20 år. Min kollega Martine er markedsansvarlig i min bedrift.


Klespodden tar utgangspunkt i vår kunnskap og erfaring fra bransjen og dagens forbrukersamfunn. Vi vil snakke mye om oss og vår historie, hvordan er det å drive sitt eget merke. Men viktigst ønsker vi å øke bevisstheten rundt klær slik at både du og jeg som forbruker kan gjøre riktige valg for oss og verden.


Du kan høre tredje episode av klespodden her: Episode 3 - Statisk elektrisitet


Du har kanskje opplevd at et plagg fra tid til annen bare suger seg fast til kroppen din. Det klistrer og gnistrer og det er utrolig kjedelig og irriterende! Dårlig kvalitet vil du kanskje tro, men denne effekten har faktisk ikke noe med dårlig kvalitet å gjøre.

For å kunne unngå dette, så må vi forstå hva som skjer, og da må vi kunne litt mer om hva elektrisitet er. Jeg har prøvd å gjøre det så enkelt og forståelig som mulig, og håper fagfolket vil bære over med mine lette tak om temaet. 



Hva er elektrisitet?

Elektrisitet er rundt oss hele tiden. Vi er omringet av atomer som består av positivt ladde protoner og negativt ladde elektroner. Disse er i ro eller i bevegelse. Elektrisitet eller strøm oppstår når det ytterste skallet av atomet frigjøres. Dette skjer ved bevegelse og friksjon. 



Hvordan fungerer flyten av elektrisitet/strøm?

Når vi vil kontrollere elektrisiteten, få den fra punkt A til B, så bruker vi forskjellige grunnstoffer til å lede og stoppe strømmen.

Se for deg en vanlig ledning til en lampe. Det er plastikk utenpå med en kobberledning inni. Kobberet er en god leder og frakter strømmen fra kontakten til lyspæra. Plastikken er en god isolator og holder strømmen inni ledningen.

Slik jeg har forstått det, så er ikke strøm en jevn enhetlig ting som vann i en elv, men snarere frie smådeler i bevegelse vi ønsker skal  dra i samme retning. Jeg ser for med en flokk med småbarn som skal fra barnehagen til lekeplassen. Alle er små surrehoder som lett lar seg distrahere. Om de ikke hadde holdt et tau mellom de to voksne foran og bak, så hadde hele rekken blitt oppløst på kort tid og surret rundt som frie elektroner.



Hva er statisk elektrisitet?

Statisk elektrisitet betyr stillestående ladning. Altså det blir laget strøm ved bevegelse og friksjon, men den blir stengt inne når det er ikke ledere rundt strømmen, bare isolatorer. Så er det slik at like ladninger frastøter hverandre og ulike ladninger tiltrekker hverandre.



Så forklar klær som er statisk elektriske.

Et vanlig scenario:

Det er kaldt i været, så du har på deg strømpebukse under kjolen din. Du beveger deg fra kulden ute til et oppvarmet kontor. Det gnistrer idet du tar av deg jakka og skjøret klistrer seg til bena dine.

Hva har skjedd? Når du har gått, så har skjørt og ben vært i bevegelse og vært nær hverandre (friksjon) og du har laget elektrisitet. Både skjørt og strømpebukse er laget i et isolerende materiale, så elektrisiteten er stengt inne og de ulike ladningene som har oppstått reagerer med å trekke seg mot hverandre.

Da er vi ved saken kjerne. Du har her kledd på deg gode isolatorer som er plastikk i strømpebuksen og kanskje ull i kjolen. Strømpebukser er ofte laget i nylon, polyester ol. Ulla som er dekket av sin naturlige olje, lanolin, leder heller ikke strøm. Kald uteluft og oppvarmet inneluft er ofte svært tørr, så her er det ingen strømledende fuktighet å hente fra omgivelsene.

Det samme skjer når du tar av deg jakken. Det er to isolerende lag som ved en rask eller brå bevegelse mot hverandre, skaper stor friksjon og de ulike ladningene trekkes sammen. Alt godt hjulpet av tørr luft. 




Hvordan unngå statisk elektrisitet?

Det vi må gjøre er å tilføre en leder. Og fuktighet/ vann er en god leder.

Ull kan holde på mye fuktighet uten å føles våt. Heng plagget du skal bruke på badet mens du dusjer, så vil ullfiberen hente og lagre vanndamp i luftlommene sine og være en god elektrisk leder. Ull er spesielt godt egnet til dette, men du kan prøve det samme på andre materialer også.

Bruk tøymykner. Det er som fuktighetskrem til fibrene. Hvis du bevarer du fuktighet i plagget, så har du gode elektrisitetsledere på plass. Nå skal du ikke bruke tøymykner på ull, men dette er bra for syntetiske materialer som ikke absorberer fuktighet så godt som plagg laget av naturlige fibre.

Ikke tørk plagget til døde i tørketrommelen (gjelder spesielt klær av syntetisk materiale). Da fjerner du all fuktighet og plagget er full av statisk elektrisitet allerede fra du tar det ut av tørketrommelen.

Om du ikke bruker strømper, så smør deg godt inn med fuktighetskrem før du tar på plagget. Fukt leder.



Om skaden allerede har skjedd:

 

Ta en klunk tøymykner på hendene og påfør dette lett i nedadgående bevegelse mellom de forskjellige lagene som klistrer. Feks et lett lag på bena, og deretter på underkjolen og om nødvendig, sveip et strøk i foret på kåpa.

Om du ikke har noen tøymykner i nærheten så kan rent vann hjelpe.

Ha alltid med deg en liten flaske med tøymykner blandet med vann, en fuktighetsgivende hårspray eller en såkalt leave in-balsam.

Et kjerringråd er å stryke en metallhenger over plagget, eller ha en sikkerhetsnål festet på innsiden av skjørtekanten. Flere metaller er gode strømledere, så i teorien kan dette virke uten at jeg kan gå god for metoden selv. Prøv gjerne J



Men så er det gravitasjonen!

Det er ikke bare fukt som kan hjelpe på situasjonen. Vi har også gravitasjonen. Om elektrisiteten trekker materialer sammen, så jobber gravitasjonen alltid med å trekke ting nedover. Vi kan hjelpe gravitasjonen med dette ved å:

Bruk glatte overflater. Glatte strømpebukser og glatt, tung underkjole. En underkjole i viskose er å foretrekke da materialet i seg selv er tungt. Da får ikke lagene så lett feste i hverandre.

Bruk plagg med tyngde i så det må mye mer elektrisitet til for å få til en sammentrekning. Lette tekstiler er mer føyelige.

Vi anbefaler alltid å bruke underkjoler nettopp på grunn av dette. Husk den må være tung og glatte.



Hvorfor er noen mer elektriske enn andre?

Om du generelt er varm, så avgir du mer fuktighet som fordeles ut i klærne dine. Om du er kald og frossen, så tilfører du ikke fuktighet på egen hånd.

Har du ofte tørr hud, så er dette et tegn på at du mangler fuktighet. Det kan hjelpe om du er flink med å smøre deg inn.

Oppholder du deg i rom med for lite fuktighet? Er det tepper på gulvene? Sitter du på stoler av syntetisk materiale i kombinasjon med dette? 



Om du forstår hva som skjer, så er det lettere unngå problemet.

Dette handler ikke om god eller dårlig kvalitet. En dyr polyester vil være en like god isolator som en billig polyester. Et plagg i tynn, tørr ull vil klistre seg like fort til kroppen om det er dyrt eller billig. Om vi skjønner fysikken, så skjønner vi det ikke har relevans til kvalitet eller pris. 

Håper dette var til hjelp og at vi har gjort vinterhverdagen din lettere!