Mette Møller's website

Episode 9: Hva er viskose?

Klesbransjen er en av verdens største, men hvor mye vet vi egentlig om den?

Jeg, Mette Møller er klesdesigner og har drevet mitt eget merke i over 20 år. Min kollega Martine er markedsansvarlig i min bedrift.


Klespodden tar utgangspunkt i vår kunnskap og erfaring fra bransjen og dagens forbrukersamfunn. Vi vil snakke mye om oss og vår historie, hvordan er det å drive sitt eget merke. Men viktigst ønsker vi å øke bevisstheten rundt klær slik at både du og jeg som forbruker kan gjøre riktige valg for oss og verden.


Du kan høre vår nyeste episode her: Episode 9: Hva er viskose?


Mange av mine produkter er laget i viskose. I jerseyen liker jeg det tunge fallet. I selskapstøyet er både fallet, skinnet og eksklusiviteten fin. Alt til en overkommelig pris. Men hva er viskose? ..Og hvor miljøvennlig er det? Det er mye informasjon der ute, og det er vanskelig å vite hva man skal tro på. Sinte miljøvernere står på den ene siden og grådige produsenter på den andre. Vi skal forsøke å forklare dette så nøytralt som vi kan.



Hva er viskose?

Viskose er cellulose (trær) som blir til en tyktflytende væske når den blandes med natriumhydroksid for så å reageres med karbondisulfid for så å blandes med mer natriumhydroksid. Deretter blir vesken presset i flere prosesser og til slutt gjennom en dyse med mange små hull og ut kommer viskosetråden.

Kort sagt: Trær blir gjort om til en seig guffe ved hjelp av kjemikalier som presses gjennom en maskin som lager tråd av det. Eksempler på trær som er ofte brukt i produksjon av viskose er furu, bjørk, bambus, gran, eukalyptus.

Plantefibre som er behandlet på denne måten kaller vi regenererte plantefibre. Viskose kalles også kunstsilke, rayon, modal, tencel eller lyocell.

Viskose ble funnet opp av franskmannen  Hilaire de Chardonnet i 1891, men tok av kommersielt først på 1920 og 30 tallet. Viskose ble først brukt i undertøy og strømper for damer. 



Hvor ren er produksjonen?

Måten å produsere viskose på har ikke endret seg særlig siden starten på 1900 tallet.  Heldigvis har man blitt mye flinkere til å gjøre produksjonsprosessen renere, da graden av kontroll ved utslipp av kjemikalier både under produksjon (skadelig for arbeiderne) og avfallsvann (ikke renset rett ut i naturen)

Den mest miljøvennlige formen av viskose er det som er varemerket Lyocell eller Tencel. Trærne som brukes i produksjonen kommer fra sertifiserte bærekraftige skogbruk. De bruker Natrium-Methlymorpholine istedenfor karbonsulfid i produksjonen og det er bedre for miljøet. Uansett går 99% av det kjemikalske avfallet går tilbake til produksjon igjen. Produksjonen skjer i et så godt som lukket system.

Bambus er ofte trukket fram som ekstra miljøvennlig, men det er ikke spesielt mer vennlig enn for eksempel furu. Bambus vokser fortere og er ikke kresen på jordsmonnet det skal gro i, men den er en veldig stiv og hard fiber som det tar lenger tid å bryte ned enn mykere tresorter. I sum stiller tresortene ganske likt. 

Men, de siste årene har man funnet måter på å bruke planteavfall fra matindustrien i tilvirkningen av stoffer, bla viskose. Slikt avfall blir som oftest samlet og brent, eller etterlatt på åkrene. Det Californiabaserte firmaet Circular Systems S.P.C (Social Purpose Corporation) gjør veldig interessant arbeide på dette området og de retter seg i hovedsak mot de store store kleskjedene som Zara og H&M. Helt riktig, siden det er der de kan gjøre størst forskjell. Klikk dere inn på linken og les mer. Dette er veldig spennende. Hør også episode 11 av podcasten Smart Creation hvor grunnleggeren Isaac Nichelson forteller om hva de driver med.



Fordelene med viskose:

Det puster

Det har et godt fall

Det tar og holder godt på fargen

Det trekker til seg fuktighet

Glatt og behagelig å ha på kroppen

Det holder ikke på kroppsvarme (blir ikke klamt)

Sterkt og robust

Blir ikke statisk elektrisk


Materialene holder godt på fargestoffer, noe som kan gi klærne lengre levetid avhengig av hvordan de vaskes og behandles ellers. Viskose kan være mer slitesterkt enn bomull. Studier viser også at bakterier ikke liker seg godt på viskose, fordi de «gjennomhullete» fibrene absorberer fuktighet godt. Redusert behov for vasking kan bidra til økt levetid.Både klær av naturfiber og viskose er av og til blandet med elastan (også kalt spandex eller lycra) for at plaggene skal holde formen over tid, være elastiske og noe mer slitesterke. Dette er lagt til for å hjelpe plagget med å holde formen i bruk. Holder et plagg seg godt i bruk vil du ikke ha behov for å vaske det så ofte.


Men ikke alle er like begeistret over viskose, bla Fashion Revolution. De er aktive forkjempere for miljøet og jobber for å få mer transparens i moteindustrien. De har over 360 tusen følger på Instagram og er gode til å sette fokus på de dårlige sidene ved industrien.

Steder som Instagram er brukt av mange som vil få fram sitt budskap, også vi. Men man må huske å stille seg kritisk til budskapene, samme hvilken side de kommer fra. Under er en post fra deres Instagram side fra 23 januar 2020. Denne posten de hadde om viskose kom litt feil ut. Intensjonen er som alltid god, men jeg synes de blander kortene.



I posten over beskrives ikke bare produksjon av viskose, men de verst tenkelige forhold for produksjon av alle typer materialer. Dette er fabrikker hvor man produserer veldig billige klær. Marginene er presset så hardt ned at de ikke har råd til å bry seg om hverken arbeidere eller miljø. Med små marginer er det økt volum som gir plusstall på bunnlinja. Så neste gang du ser en haug med T-skjorter som koster 30,- til fullpris. Da er det slike fabrikker de kommer fra. 

På slutten av posten oppfordrer de forbrukerne til å kreve en mer ansvarlig holdning av de store merkene. Det er bra, men nå er det faktisk en uansvarlig produksjonskultur generelt som er problemet her, og ikke viskose spesielt. Skroller man over bildet i feeden sin, og skumleser caption, så er det "Viskose er en miljøversting" som setter seg fast, og man tar med seg upresis kunnskap ut i verden.

Hvordan dette kan utarte seg har vi eksempel på under, men først skal vi ta for oss ulempene ved viskose. For selv riktig, ren og rettferdig produsert viskose har sine svakheter som alle andre materialer.

Ulemper ved viskose:

Krymper/ trekker seg sammen i vask (men dette stryker du lett ut igjen

Kan krølle

Forringes når det ligger lenge i sola eller annet veldig varn sted som i tørketrommelen

Kan lett bli utsatt for mugg ( viskose trekker lett til seg fuktighet, og tørker sakte)

Fibrene blir svake i våt tilstand

Skal man få den beste opplevelsen av sitt viskoseplagg, så må man forholde seg til disse ulempene. Mangler man kunnskap om hvordan viskose skal behandles og brukes, så kan man bli skuffet slik som denne personen, som la igjen en kommentar hentet fra en post om viskose Fashion Revolution hadde på Instagram 21 januar 2020. 




Viskose blir svakere når det er vått, akkurat som ull og det tåler ikke godt å bli tørket i tørketrommel. Om man ikke tar hensyn til dette når du vasker og tørker viskoseplagget,  så vil det så klart ødelegges fortere (Break down) .

 

Om viskosefiberen har en litt hårete overflate, så vil disse bli til nupper i tørketrommel. Ellers kan det nuppe om den blir utsatt for systematisk friksjon. Dvs. du har en veske over skulderen som er i bevegelse fram og tilbake på hoften, eller langs bæreremmen. Denne type friksjon løfter hårene opp, fram og tilbake og den blir til en nupp. Dette fjernes også LETT ved bruk av nuppefjerner. 

 

Bransjen er spekulativ og slem mange ganger, det er jeg enig i, men hadde denne personen visst hvordan hun skulle behandle plagget sitt, så hadde det levd godt og mye lenger. Hadde hun kommet til denne konklusjonen og skrevet denne kommentaren om hun hadde hatt bedre kunnskap om hva hun hadde kjøpt? 


Bransjen må helt klart ta større ansvar for hvordan de produserer klærne de selger, men de må også gi forbrukeren god og riktig informasjon om hva de kjøper, deres styrker og svakheter og hvordan de skal behandle plaggene sine riktig. 



Episode 6: Hva er denim?

Klesbransjen er en av verdens største, men hvor mye vet vi egentlig om den?

Jeg, Mette Møller er klesdesigner og har drevet mitt eget merke i over 20 år. Min kollega Martine er markedsansvarlig i min bedrift.


Klespodden tar utgangspunkt i vår kunnskap og erfaring fra bransjen og dagens forbrukersamfunn. Vi vil snakke mye om oss og vår historie, hvordan er det å drive sitt eget merke. Men viktigst ønsker vi å øke bevisstheten rundt klær slik at både du og jeg som forbruker kan gjøre riktige valg for oss og verden.


Du kan høre vår nyeste episode her: Episode 6: Hva er denim og hvor kommer det fra?


Hva er denim eller dongeri?

Denim er laget av bomull og tråden blir til på samme måte som ulltråden. Fibrene legges oppå og etter hverandre og snurres sammen til en tråd. Samme prinsippet for god og dårlig kvalitet på ulltråden gjelder også her. Lange fibre som er tett spunnet tåler mer enn korte fibre som er løst spunnet.

Karakteristisk for materialet er at det er vevet med to tråder i hver sin farge, en farget indigo blå (indigo på hindu betyr «fargen fra India») og en beige, som er bomullens opprinnelige farge. Måten det er vevet på (ikke annenhver tråd over og under, men 2 til 3 over og en under) gjør det spesielt sterkt og etterlater den ene siden helt blå, mens baksiden er delt blå og beige.


 

Hvor har denne typen stoff fått navnet sitt fra?

DONGERI er et sterkt, indigoblått bomullstøy som som opprinnelig ble brukt til seil og telt. Ordet dongeri kommer fra engelsk dungaree som er lånt fra hindi etter stedet i India der stoffet ble vevd. Engelskmennene begynte å importere stoffet fra India til England på 1800 tallet.

Navnet DENIM kommer av den franske betegnelsen serge de Nîmes, det vil si «stoffer fra byen Nîmes».

Men hvorfor navnet Olabukse? De norske soldatene i Tysklandsbrigaden etter andre verdenskrig ble kalt olasoldater. Etter sigende var det Tor Wessel Kildal i Adelsten Kjølnes AS som fikk ideen til å kalle dongeribukser for olabukser. Buksene ble først lansert med tanke på gutter i 10-12-årsalderen.


Når begynte man å bruke det i klær?

Pga materialets slitestyrke, så begynte man å lage arbeidstøy av det. Husk dette var en periode hvor syntetiske fibre ikke fantes, så denne "2 over 1" vevingen var ganske revolusjonerende. I Europa blandet man ofte bomullen med lin som er en sterkere fiber. Bomullen var rimeligere enn linen. Arbeidsklærne ble brukt av fattigere folk derfor var bomullen velkommen.

Mannen som oppfant den moderne jeansen (ca 1873) var den latviske skredderen Jacob W Davies. Han lagde i utgangspunktet  telt, vogn- og hestdekker av bomullsdenim han kjøpte fra Levi Strauss & Co. Da en kunde bestilte en bukse som skulle være ekstra slitesterk, så brukte han dette materialet, og vips, så var den første jeansen kommet til verden. Den økte straks i popularitet, og da han ikke klarte å ta imot etterspørselen (etter 200 bukser), så inngikk han et samarbeide med Levi Strauss. Resten er historie.


Under til venstre: Jacob W Davies - Midten: Levis jeans fra 1873 - Under til høyre: Levi Strauss



Hvorfor har denimbuksa blitt en klassiker?

I starten ble denimbukser eller overaller brukt som arbeidsklær på alle kontinenter det var i bruk. Det var ikke noe status å være arbeider og denim var et fattigmannsprodukt.

Men plaggets popularitet økte stort på 1930 tallet, da Hollywood begynte å lage cowboyfilmer hvor skuespillerne brukte jeans. Samtidig begynte Levis med reklamekampanjer rettet mot kvinner fra 1930.

Under krigen holdt buksen stand i status da denim ble solgt i hovedsak til folk som jobbet i forsvaret i USA.

På 50 tallet startet unge mennesker å bruke denim som et viktig element i ungdomsopprøret. Godt hjulpet av helter som Marlon Brando i filmen “The Wild one» (1953) og James Dean i «Rebel without a cause» (1955)

Fra da var denim et fast innslag i moteverdenen, og har vært et viktig symbol for mange subkulturer opp gjennom tidene som greasersmods, rockere, punkere og hippier.

Jeans er et plagg man knytter mye identitet til. Det ligger i jeansen sin natur å preges og blekes over tid. Den blir til din egen og måten den brukes, brettes, knytes, slites på kan knytte deg til en gruppe og bli et symbol. 



Hva er ikke bra med denim?

Produksjon av bomull spesielt har gjennom tidene vært preget av rovdrift på både jord og mennesker. I fattige områder pågår dette enda. Arbeidere får ikke beskyttelse for farlige plantevernmidler, de arbeider lange dager og får veldig dårlig lønn. Det brukes mye vann både under avling og produksjon/ innfarging av selve materialet. Vannet renses sjelden ikke før det slippes ut i naturen igjen. 

Det er viktig å merke seg at bomullen i seg selv er et fint produkt. Det er et 100% naturmateriale og nedbrytbart, det er slitesterkt, lett å vaske og godt å ha på.

Det er selve produksjonsmetodene om er kritikkverdige. Før "visste" man kanskje ikke bedre, men i vår tid er det presset på pris i "Fast Fashion" verdenen som får produsenter til å lukke øyne og kutte hjørner for å få til mest mulig profitt. Side man ikke tjener så mye pr plagg, så tar man det igjen i volum. 

Dette er trist lesing, men det finnes måter å sikre seg god produksjon av bomull på. Se etter merking.



Hva er GOTS og Økotex 100?

Heldigvis finnes det internasjonale organisasjoner som jobber på mennesker og jordas vegne. For å kunne øko-merke sitt produkt må produsentene rette seg etter kravene satt av disse organisasjonene. Det er krevende og kostbart. Når et firma har kommet gjennom nåløyet de har betalt mye for å komme gjennom, tenker jeg det er større sjanse for at de bryr seg. Disse to merkingene over har stor tillit i bransjen.

Global Organic Textile Standard og Oeko-tex 100 stiller krav til at fibre skal være økologisk dyrket og at tekstilene må oppfylle miljø- og helsekrav gjennom hele produksjonsprosessen. Sosiale kriterier og sikkerhet for arbeidere er også inkludert i kravene. Fargestoffer skal ikke være giftige eller vært testet på dyr.

GOTS og Øko- Tex 100 sørger for sluttproduktet, miljøet før, underveis og etter produksjon, og arbeiderne involverte. Les lenkene! 





Jeansen var i utgangspunktet et arbeidsplagg og hadde lite status. Ungdomsopprøret handlet om unge mennesker som satte seg imot de «voksne» og det fastsatte rollemønsteret man var forventet å følge.

 

I subkulturene som oppstod etter 50-tallet hadde jeansen også den samme symbolske funksjonen. Ungdom som trådde ut at normalen og ga fingeren til borgerskapet, myndighetene, en fastlåst politikk, religion osv.

 

I vår tid er jeans allemannseie og subkulturene er tygget opp og spyttet ut igjen som fast fashion. Enhver bestemor kan gå med opprevede bukser uten at noen tar notis av det. Så hva er vår tids opprør?

 

Kanskje ikke noe opprør, heller en langsom oppvåkning? Miljøet står i fokus, med det redesign og det å ta vare på ting. Det å bruke buksa til det ikke er mer igjen å bruke. Det finnes sterke aktører i klesbransjen det er verdt å applaudere. Svenske Nudie Jeans er et av dem.



NUDIE jeans er en svensk produsent av jeans og tanken bak er at du og din jeans utvikles og lever sammen i lang tid. Deres slagord er: « It all starts with a pair of drys» som vil si, en helt rå, ubehandlet jeans.

 

Den vil endres med hvordan du bruker den og siden vi alle er forskjellige så vil ingen jeans bli lik. Hvis du velger å vaske jeansen din tidlig vil du få en jevnt lysere fargetone over hele, men hvis du unngår å vaske den (Nudie sier 8 mnd) så vil den bli mer slitt på rumpe og lår og få mer karaktersterkt ytre. 

 

Når din jeans blir ødelagt så kan du gå til en av deres repair shops og få den fikset. Dette gjør de alltid uansett om jeansen er ny/gammel / har blitt fikset før osv.. En rett du alltid har. Dette er gratis gjennom hele jeansens levetid.

 

Når du er lei av din jeans kan du levere den inn og få rabatt på din nye jeans. Den du leverte inn går så til RE-USE altså vintage butikken deres. I 2018 solgte de 2900 jeans i deres RE-USE shop online. 

 

Når en jeans er så godt brukt at den ikke kan brukes mer avsluttes sirkelen med at materialet blir resirkulert og brukt til å lage nytt stoff. Produktene til Nudie jeans er 98,8% bærekraftige. 

 

På denim messen vi var på i London i desember, så snakket vi med hun som representerte merket. Siden vi i Mette Møller har vurdert noe av samme strategi, men har ikke funnet en økonomisk bærekraftig løsning på dette, så spurte vi hvordan de løste dette.

 

De hadde ikke løst dette, og hele reparasjonsopplegget kostet mer enn det smakte i rene kroner og ører. Men, det var blitt en så stor del av deres identitet og brand at de ville holde på det, og brukte det som en del av markedsføringen. En type markedsføring miljøet drar nytte av. I 2018 reparerte de over 55 tusen Nudie-jeans over hele verden!




I Norge har vi også en aktør som jobber på noe av samme måte som Nudie og det er våre naboer i Prinsens gate, Livid jeans

 

De har gratis reparasjon første gang og mange av klærne er produsert i Norge. Som jeg har skjønt har de et stort fokus på at du skal ha kjærlighet for klærne dine og behandle dem med omsorg. Forståelse for hvordan et produkt oppfører seg over tid. 

 

Å er kanskje dette vår tids opprør? Å ikke falle for fristelsen i å handle nytt og nytt og nytt hele tiden, men faktisk være stolt av og glede seg over den ene du har? Selv om både Nudie og Livid opererer i klesbransjen, så trekker de i rett miljøretning.

Sånt blir man rett og slett bare glad av, og inspirerer stort til å følge deres vei.



episode 5: Denim messe i London

Klesbransjen er en av verdens største, men hvor mye vet vi egentlig om den?

Jeg, Mette Møller er klesdesigner og har drevet mitt eget merke i over 20 år. Min kollega Martine er markedsansvarlig i min bedrift.


Klespodden tar utgangspunkt i vår kunnskap og erfaring fra bransjen og dagens forbrukersamfunn. Vi vil snakke mye om oss og vår historie, hvordan er det å drive sitt eget merke. Men viktigst ønsker vi å øke bevisstheten rundt klær slik at både du og jeg som forbruker kan gjøre riktige valg for oss og verden.


Du kan høre vår nyeste episode her: Episode 5: Denim-messe i London

De siste årene har våre denim bukser blitt mer og mer lagt merke til. Det er supervanskelig å lage gode olabukser, men når man har truffet på en modell, så er det ingen grunn til å slippe den. Så lagde jeg en god en. Så lagde jeg en til, og en til, og et skjørt, og en kjole.....Og vips var denim blitt et fast innslag i kolleksjonene.

Mye av grunnen til at jeg gikk inn på feltet var at jeg fant en fin leverandør av et GOTS sertifisert denim materiale.

Bomull i seg selv er helt fint, men det er krevende å produsere og man bruker mye vann i alle ledd av produksjonen. Det meste av bomullen i verden blir produsert i Pakistan og India, og ofte kommer inntjening foran både naturen og menneskers velferd.

GOTS (Global Organic Textile Standard) stiller krav til at 70% av fibrene skal være økologisk dyrket og at tekstilene må oppfylle miljø- og helsekrav gjennom hele produksjonsprosessen. Sosiale kriterier og sikkerhet for arbeidere er også inkludert i kravene. GOTS sørger altså for sluttproduktet, miljøet før, underveis og etter produksjon, og arbeiderne involverte.



I desember var det en messe spesielt for denim som ble holdt i London. Det kom denim produsenter fra hele verden dit. Det skulle holdes trendforedrag og «smart talks». Jeg tenkte det var en god anledning til å vise Martine hvordan det så ut på denne siden av bransjen.  



Typisk fungerer en stoffmesse slik: Når temaet for messen er denim, så er det invitert firmaer som har noe å tilby i dette segmentet. Det er stoffprodusenter, finishprodusent er (dvs.vask/innfarging) eller tilbehør som knapper, bolter og glidelåser. Alle har de sin «bås» hvor de stiller ut tjenestene sine. Stoffprodusenter har feks eksempler på stoffer klippet ut i stykker på 20x20 cm som er satt på en papplatehenger. Du som kunde blar gjennom utvalget og plukker ut det du synes er interessant. Så spør man om pris, hvor mange meter må jeg kjøpe, hvordan er det produsert osv. 


Bildet under viser en typisk situasjon hvor man diskuterer og akkederer. Det forundrer meg alltid hvor mye snakk og hvor mange hoder enkelte trenger for å komme fram til bare det å bestille prøver.



I tillegg til alle produsentene, så har arrangørene av messa laget mange små utstillinger eller forum hvor de viser fram de siste nyhetene innenfor teknologi og trender. Det er ofte veldig inspirerende og kan få deg til å tenke at alt er mulig og gøy!

Martine forteller: "Men jeg ser jo at det er recycling og responsible og eco- merker overalt. Til å være en så stor hall med så mye denim blir jeg positiv og sitter med en følelse at shit bransjen bryr seg. Her er jo alt gjort riktig og bra og det er helt fantastisk.. Vi titter litt rundt og etter en stund beveger vi oss mot noen tøystykker som er fremvist på kunstnerisk vis og behandlet med laser-stråling. Nå produsert med 50% mindre vann enn før!"



Og det er mye som skjer, heldigvis. Et eksempel er å bruke avfall fra ordinær denim produksjon å lage et nytt materiale av dette. Til en viss grad vil kvaliteten av et nytt materiale bære preg av dette, ha flere småfeil og være mindre slitesterkt, men tar man hensyn til dette i designprosessen, så vil det kunne gå bra.

 

Det var veldig populært å bruke slike PIV (Post Industrial Waste) materiale. 



På bildet øverst til venstre er avfall fra ordinær produksjon av denim. På bildet til høyre er avfallet "revet" tilbake til fiberform.

På bildet under til venstre er fibrene spunnet, og til slutt får man en ny tråd man kan veve et nytt stoff av.



Alt er så fint og flott så :) .....eller? Vi titter litt rundt på messa og etter en stund beveger vi oss mot noen tøystykker som er fremvist på kunstnerisk vis og behandlet med laser-stråling… 

Martine forteller: "Så vidt jeg skjønte det så var dette sååå bra og man hadde funnet ut en måte å bruke mindre vann på enn før i denne behandlingen.. Men så kommer det fra Mette: Ja, men de hadde jo ikke brukt noe vann hvis de bare ikke gjorde denne behandlingen i utgangspunktet…. Det første lyset gikk opp for meg… Her skaper man trender for å selge mest mulig med en metode som man egentlig ikke hadde trengt å bruke i det hele tatt hvis man bare holdt seg unna å prøve å skape et trend-bilde rundt å behandle stoffet på denne måten.."







Stoffet vi så på var en mørk/ svart denim med nesten lyse prikker på.


Materialet i seg selv var 100% BCI cotton som er greit med et lite men.... "The Better Cotton Initiative (BCI)" er et non-profit selskap som jobber or å bedre forholdene innenfor bomulls produksjon i 21 land. Denne merkingen har fått en del kritikk for å drive med grønnvasking uten at de har blitt tatt for noe konkret.


Finish/Process: Får å få til flekkene på materialet, så bruker de laser. Materialet de nå bruker tåler laseren bedre enn før, slik at de ikke har behov for å bruke så mye vann, energi og kjemikalier som tidligere. Jeg tror de hadde redusert mengden med 40% eller noe. Whow. Det syntes mange av flott. 


Så fikk man det litt i halsen. Alle vil vel, alle jobber masse med å gjøre ting riktig. Samtidig må man som forbruker, og Martine og meg her som "mellomforbrukere" ikke lar seg lure.