episode 5: Denim messe i London

episode 5: Denim messe i London

Klesbransjen er en av verdens største, men hvor mye vet vi egentlig om den?

Jeg, Mette Møller er klesdesigner og har drevet mitt eget merke i over 20 år. Min kollega Martine er markedsansvarlig i min bedrift.


Klespodden tar utgangspunkt i vår kunnskap og erfaring fra bransjen og dagens forbrukersamfunn. Vi vil snakke mye om oss og vår historie, hvordan er det å drive sitt eget merke. Men viktigst ønsker vi å øke bevisstheten rundt klær slik at både du og jeg som forbruker kan gjøre riktige valg for oss og verden.


Du kan høre vår nyeste episode her: Episode 5: Denim-messe i London

De siste årene har våre denim bukser blitt mer og mer lagt merke til. Det er supervanskelig å lage gode olabukser, men når man har truffet på en modell, så er det ingen grunn til å slippe den. Så lagde jeg en god en. Så lagde jeg en til, og en til, og et skjørt, og en kjole.....Og vips var denim blitt et fast innslag i kolleksjonene.

Mye av grunnen til at jeg gikk inn på feltet var at jeg fant en fin leverandør av et GOTS sertifisert denim materiale.

Bomull i seg selv er helt fint, men det er krevende å produsere og man bruker mye vann i alle ledd av produksjonen. Det meste av bomullen i verden blir produsert i Pakistan og India, og ofte kommer inntjening foran både naturen og menneskers velferd.

GOTS (Global Organic Textile Standard) stiller krav til at 70% av fibrene skal være økologisk dyrket og at tekstilene må oppfylle miljø- og helsekrav gjennom hele produksjonsprosessen. Sosiale kriterier og sikkerhet for arbeidere er også inkludert i kravene. GOTS sørger altså for sluttproduktet, miljøet før, underveis og etter produksjon, og arbeiderne involverte.



I desember var det en messe spesielt for denim som ble holdt i London. Det kom denim produsenter fra hele verden dit. Det skulle holdes trendforedrag og «smart talks». Jeg tenkte det var en god anledning til å vise Martine hvordan det så ut på denne siden av bransjen.  



Typisk fungerer en stoffmesse slik: Når temaet for messen er denim, så er det invitert firmaer som har noe å tilby i dette segmentet. Det er stoffprodusenter, finishprodusent er (dvs.vask/innfarging) eller tilbehør som knapper, bolter og glidelåser. Alle har de sin «bås» hvor de stiller ut tjenestene sine. Stoffprodusenter har feks eksempler på stoffer klippet ut i stykker på 20x20 cm som er satt på en papplatehenger. Du som kunde blar gjennom utvalget og plukker ut det du synes er interessant. Så spør man om pris, hvor mange meter må jeg kjøpe, hvordan er det produsert osv. 


Bildet under viser en typisk situasjon hvor man diskuterer og akkederer. Det forundrer meg alltid hvor mye snakk og hvor mange hoder enkelte trenger for å komme fram til bare det å bestille prøver.



I tillegg til alle produsentene, så har arrangørene av messa laget mange små utstillinger eller forum hvor de viser fram de siste nyhetene innenfor teknologi og trender. Det er ofte veldig inspirerende og kan få deg til å tenke at alt er mulig og gøy!

Martine forteller: "Men jeg ser jo at det er recycling og responsible og eco- merker overalt. Til å være en så stor hall med så mye denim blir jeg positiv og sitter med en følelse at shit bransjen bryr seg. Her er jo alt gjort riktig og bra og det er helt fantastisk.. Vi titter litt rundt og etter en stund beveger vi oss mot noen tøystykker som er fremvist på kunstnerisk vis og behandlet med laser-stråling. Nå produsert med 50% mindre vann enn før!"



Og det er mye som skjer, heldigvis. Et eksempel er å bruke avfall fra ordinær denim produksjon å lage et nytt materiale av dette. Til en viss grad vil kvaliteten av et nytt materiale bære preg av dette, ha flere småfeil og være mindre slitesterkt, men tar man hensyn til dette i designprosessen, så vil det kunne gå bra.

 

Det var veldig populært å bruke slike PIV (Post Industrial Waste) materiale. 



På bildet øverst til venstre er avfall fra ordinær produksjon av denim. På bildet til høyre er avfallet "revet" tilbake til fiberform.

På bildet under til venstre er fibrene spunnet, og til slutt får man en ny tråd man kan veve et nytt stoff av.



Alt er så fint og flott så :) .....eller? Vi titter litt rundt på messa og etter en stund beveger vi oss mot noen tøystykker som er fremvist på kunstnerisk vis og behandlet med laser-stråling… 

Martine forteller: "Så vidt jeg skjønte det så var dette sååå bra og man hadde funnet ut en måte å bruke mindre vann på enn før i denne behandlingen.. Men så kommer det fra Mette: Ja, men de hadde jo ikke brukt noe vann hvis de bare ikke gjorde denne behandlingen i utgangspunktet…. Det første lyset gikk opp for meg… Her skaper man trender for å selge mest mulig med en metode som man egentlig ikke hadde trengt å bruke i det hele tatt hvis man bare holdt seg unna å prøve å skape et trend-bilde rundt å behandle stoffet på denne måten.."







Stoffet vi så på var en mørk/ svart denim med nesten lyse prikker på.


Materialet i seg selv var 100% BCI cotton som er greit med et lite men.... "The Better Cotton Initiative (BCI)" er et non-profit selskap som jobber or å bedre forholdene innenfor bomulls produksjon i 21 land. Denne merkingen har fått en del kritikk for å drive med grønnvasking uten at de har blitt tatt for noe konkret.


Finish/Process: Får å få til flekkene på materialet, så bruker de laser. Materialet de nå bruker tåler laseren bedre enn før, slik at de ikke har behov for å bruke så mye vann, energi og kjemikalier som tidligere. Jeg tror de hadde redusert mengden med 40% eller noe. Whow. Det syntes mange av flott. 


Så fikk man det litt i halsen. Alle vil vel, alle jobber masse med å gjøre ting riktig. Samtidig må man som forbruker, og Martine og meg her som "mellomforbrukere" ikke lar seg lure.