Alt du trenger å vite om: ULL

Ull er fantastisk året rundt fordi det er skapt for å ta vare på en kropp i bevegelse – i all slags vær og temperatur. Tenk på sauens liv: Ullen beskytter mot kulde, varme, regn og vind. Den både isolerer og ventilerer, kan bli våt uten å føles kald, og tørker raskt igjen. Når vi bruker ull i klær, får vi de samme egenskapene med på kjøpet – og det er et stort gode. Men med plusser kommer minuser. For å behandle og bruke ull riktig er det nyttig å forstå hva ull er. Klar for litt nerding?

HVA ER ULL?

En ullfiber er sauens hårstrå. Den er en høyteknologisk konstruksjon fra naturens side bygget opp av keratin, og det er nettopp keratinstrukturen som gir ull sine unike egenskaper.

1. Skjellstruktur (cuticle/kutikula) – som takstein

Ytterlaget på ullfiberen kalles kutikula. Det består av små skjell som ligger overlappende – omtrent som takstein. Det vil si at når det kommer fukt på, som feks regn, så skyves vannet bort fra kjernen. På samme måte er det at smuss og lukt ikke så lett setter seg fast men «sklir av». Det er derfor vi sier at  ull er selvrensende.

På overflaten av kutikulaen ligger det et lag med lanolin. Lanolin er et naturlig fettstoff som finnes i ullfibrene. Det produseres i sauens talgkjertler og legger seg som en tynn film utenpå kutikulaens skjellag. Dette er med på å styrke ullfiberens vannavvisende egenskap og har en beskyttende effekt. Lanolinen virker pleiende og mykgjørende og holder ullfiberen elastisk og sterk.

2. Barklagene (cortex) – fjæringen og spensten

Under kutikula finner vi cortex som består av to typer celler (ortho- og paraceller).

Disse to reagerer forskjellig på fukt og temperatur. Når de elastiske orthocellene tar opp fukt, sveller de og blir større. Parcellene er stivere og holder tilbake når «ortho» sveller. På grunn av spennet så begynner fiberen å bøye og kruse seg i en korketrekkerform. Luftlommene som bevares mellom fibrene isolerer og varmer selv om fiberen holder på mye vann.

Så du kan si at orthocellene gjør fiberen bevegelig, mens paracellene gir stabilitet. Sammen skaper de en fiber som både kan ta opp fukt og samtidig holde på isolasjonen. Fiberen blir aldri blir helt flat – den beholder sin naturlige korketrekkerform, derfor har ull en naturlig elastisitet.

3. Marg (medulla) – luftlommer i de grove fibrene

Ikke alle ullfibre har marg, men de grove ulltypene har et hulrom i midten. Dette gir bedre isolasjon og varme, og gjør fiberen lettere. Den er til gjengjeld ofte tykkere, litt stivere og føles derfor mer “stikkende” mot huden.

Finkornede ullfibre (som merinoull) har sjelden marg – de er så tynne at det ikke er plass til et hulrom i midten. De er glattere, mykere og mer behagelig mot huden og er bedre egnet til klær som skal bæres innerst mot kroppen. Den opptar mer fuktighet jevnt i hele fiberen som gir bedre temperaturregulering.

FORSKJELLIGE ULLTYPER

Det finnes mange forskjellige ulltyper og selv om de i prinsippet er like, så har de forskjellige egenskaper. Her er de mest vanlige ullsortene og hva du kan forvente av dem:

Finfibret ull (merino, kasjmir, angora) = myk, luksuriøs, brukes nær huden.

Mellomgrov ull (crossbred, alpakka, mohair) = balansert mykhet/slitestyrke.

Grov ull (cheviot, islandsk, nordisk) = robust, slitesterk, brukes til ytterplagg, tepper og tweed.

HVORFOR ER EGENSKAPENE FORSKJELLIGE?

Klimaet sauen vokser opp i har mye å si for hva slags ull de gror. Alt har med beskyttelsen mot de ytre omstendighetene å gjøre.

I kalde og tøffe klima utvikler sauene ofte finere og tettere ull for å isolere bedre mot kulde. For eksempel utvikler merinosauen i de kjølige, tørre høylandsområdene i Australia/NZ svært finfibret ull som er myk mot huden.

I kalde, tøffe og våte klima er ulla mer fett- og lanolinrik, noe som beskytter mot regn og fukt. For eksempel har raser i Storbritannia og Nord-Europa har mye lanolin, som gjør ullen naturlig vannavvisende. Andre nordiske raser får dobbel ull: en myk underull for varme, og grove dekkhår for værbeskyttelse.

Siden ulla blir utsatt for mye fuktighet, så blir fiberen i seg selv mer krøllete når ortho- og parcellene gjør jobben sin. Med dette reiser skjellene seg oftere derfor oppleves denne ullen som mer stikkete og kløete.

I tørre høylandsområder utvikles ull som er fin og jevn, fordi sauen ikke trenger like mye beskyttelse mot regn, men heller varmeisolasjon mot kulde og temperatursvingninger.

Her er en oversikt over de forskjellige klimaene og hva slags sauer/ull som kommer ut av det:

Kaldt og tørt = fin, myk ull (merino).

Kaldt og fuktig = dobbel ull (nordiske raser).

Mildt/fuktig = grov og slitesterk ull (cheviot, britiske raser).

Høye fjellstrøk = luksusfibre som kasjmir og alpakka (ekstrem isolasjon i tynne fibre).

Bildet over: Til venstre en Vikunja og til høyre en norsk sau

HVA ER FORSKJELLEN PÅ EKSKLUSIV OG BILLIG ULL?

Jo tynnere en fiber er, desto mykere føles den mot huden, desto mer attraktiv er den. Kasjmir eller meget fin merinoull som har under 18 mikron er meget ettertraktet. Sjeldne raser og begrenset produksjon øker prisen. Sauearten kan kanskje være få i antall eller lever i veldig spesifikke områder. Eksempler på disse er Kajmirgeitene i Himalaya, Alpakkaene i Andesfjellene.

Vikunjaene fra samme fjellområde har den mest eksklusive ulla og er bare 12 mikron. Den lever vilt og lever i høyder på 3200 til 4800 moh. Dyrene fanges og klippes hvert 2. år og hvert dyr gir bare 150-200 gr fiber hver gang de klippes. Dette gjør vikunja-fiber ekstremt sjelden og kostbar. Til sammenlikning gir Kasjmirgeit ca.150–200 gram brukbar ull i året, sammenlignet med 3–5 kg fra en vanlig sau.

Noen ulltyper krever håndplukking eller kaming i stedet for klipping. For eksempel kammes kasjmir og angora ut av underullen i små mengder noe som krever høy arbeidskostnad.

Naturlig hvit, jevn og glansfull ull er lettere å farge og mer ettertraktet. For eksempel mohair og alpakka med naturlig silkeaktig glans verdsettes høyt.

Rimeligere ull har en grov fibertykkelse  ofte over 30 mikron.Dette gjør at den klør mer mot huden. Ullen brukes mest i tepper, møbelstoff og tweed. Eksempel på disse sauene er Cheviot, Scottish Blackface og  islandsk ull. Det er lettere å få til store produksjonsvolum. Saueflokker i Australia, New Zealand, Storbritannia produserer enorme mengder ull og stor tilgjengelighet vet vi fører til lavere pris.

Klippingen er enklere og når ull kan klippes i store mengder på en gang uten sortering eller spesialbehandling, blir kostnaden lavere.

Siden ulla er mer kløete, så er det ikke stor etterspørsel etter dette til motebransjen. Den grove ulla passer ikke til undertøy eller luksusplagg, men brukes i slitesterke tekstiler og arbeidstøy. Dette gir lavere markedsverdi.

Pris på ull på bakgrunn av punktene over varierer stort. Dyrest er 1 kg Vikunjaull som koster 20-30 000 nok. Billigst er britiske grovulla raser som Scottish blackface som koster 20 til 60 nok pr kg.

Eksklusivitet og kvalitet er ikke alltid lik. Du kan gi en type ull topp karakter i mykhet og komfort, men samme ull kan score veldig dårlig på slitestyrke. En langt billigere og grov ull kan ha høy karakter i slitestyrke og isolasjon men være veldig ubehagelig mot huden.Kvalitet må alltid sees i forhold til bruksområdet.

Bildet over: Eksempel på tråd som er spunnet Z og S retning, og viktigheten av balansen de utgjør når de spinnes sammen.

HVA UTGJØR FORSKJELLEN PÅ ULLAS KVALITET?

Sett at fiberen i utgangspuntet er i tipp topp form, sluttproduktet kan fremdeles skuffe. Hvorfor er det slik?

Fibertykkelsen har ikke så mye med kvalitet å gjøre men er mer avhengig av om du vil ha et mykt og behagelig plagg eller et slitesterkt og robust plagg. Du kan ikke få begge deler i et garn, dessverre.

Fiberlengde spiller en stor rolle. Lange fibre spinner seg til sterkere og glattere garn. Det nupper mindre fordi lange fibre ikke løsner fra tråden sin lett. Korte fibre gir ujevnt garn. Dette loer og nupper også lettere for det er vanskeligere å spinne fast de korte fibrene. Ved påvirkning utenifra, så løsner de korte fibrene lettere fra tråden sin og stiller seg lagelig til for nupping. (Mer om nupping senere).

Sortering av ulla er viktig. Fin underull skilles fra grove dekkhår og vegetabilske rester gjernes. Slurver man her så blir ulla uren og det gir dårligere garn. Etter at ulla er sortert vaskes den som regel alt etter hva den skal brukes til senere.

Spinning av ulla kan gjøres på forskjellige måter. Fiberen spinnes til en tråd som kardegarn eller kamgarn. Kardegarnet er laget av korte fibre og er mer luftig. Det blir mykt og lett, men mindre slitesterkt. Kamgarn spinnes av lange, paralelle fibre. Det blir glattere og sterkere.

Spinneretningen spiller også en rolle. Når en tråd spinnes, kan den vris med klokken (Z) eller mot klokken (S). Bokstavene beskriver hvilken vei skråningen på fibrene peker når man ser på tråden.

En tråd i balanse har to tråder som er spunnet hver sin vei Z og S. Disse to elementene trekkes fra hverandre og vil holde et stabilt senter. En Z tråde vil trekke til venstre og en S tråd vil trekke til høyre. På denne måten låses fibrene, den holder bedre på fasongen, blir mer slitesterkt og  mer holdbart mot nupping.

Et praktisk eksempel for å illustrere dette: Du kjøper en T-skjorte som ser helt fint og rett ut. I vask har sidesømmen vridd seg og går på skrå fra ermhulen til foran på magen. Dette er et typisk eksempel på en ensidig spinning av en tråd. Hadde tråden bestått av både S og Z ville sømmen i siden på T-skjorten ha forblitt i siden.

Et garn kan deretter enten veves eller strikkes. Et tettere strikket eller vevet stoff er mer slitesterkt og holder fasongen bedre enn et løsere vevet eller strikket materiale.

Ulltråden gjøres om til et stoff. Det kan veves eller strikkes. Som med fibertykkelsen, har ikke så et godt vevet eller strikket stoff så mye med «kvalitet» å gjøre men er mer avhengig av om du vil ha et luftig og mykt stoff eller et slitesterkt og robust stoff.

I prinsippet vil tette strikkede eller vevde materialer av ull holde fasongen godt og det vil nuppe mindre. Men, et tett strikket eller vevet stoff i kasjmir eller liknende vil alltid være skjørere enn tett vevet eller strikket nordisk ull. På samme måte vil kasjmir alltid være mykere og mer behagelig enn nordisk ull.

Etterbehandling av et stoff eller plagg i ull er siste punkt. Alle plagg eller stoffer du finner i butikkene er presset og dampet for å se glatte og fine ut. All ull må behandles skånsomt. For hard behandling kan forringe levetiden og holdbarhet.

Bildet over:

Til venstre er en løst strikket genser i myk alpakka. Tråden er også løst spunnet. Den er lett, lun og sjarmerende, men vil komme til å loe hele sitt "liv". Trådene er eksponerte og de vil lettere trekkes ut i bruk. Jakken til høyre er i myk merino ull. Tråden er tett spunnet og strikken er fast. Trådene er vil ikke trekkes ut så lett og plagget vil ikke nuppe. 

Å FORSTÅ ET ULLPLAGG

Her er noen holdepunkter som kan være nyttige når du velger deg et plagg i ull. Det er alltid en avveining, og vær på lag med at du kan ikke få alt i ett plagg.

Tynne på materialer- Tett vevde eller strikkede plagg som er veldig tynne er mer utsatte for påvirkning utenifra. Smykker, glidelåser, knapper og skarpe kanter kan lettere hekte seg i de tynne trådene, trekke dem ut eller ryke dem. Hard friksjon mot overflaten, en veske eller sekkestropp, kan også slite på de tynne fibrene. Da blir det lett hull.

Fordelen er at plagget tar liten plass. Den er myk og god å ha innerst mot kroppen derfor er den fin å bruke i bla undertøy. En sommerdag kan ullen lune uten å bli for varm.

Løst vevde eller strikkede materialer – Selv om materialet er mer voluminøst, så er det like utsatt for påvirkning utenifra som tynn og fast strikk. Når enkelt-tråder er mer eksponert er de lettere å trekke ut og mindre slitesterke. Materialet mister fort fasong. Alle svakherene oppstår fordi tråden «alene» er svak mot en tett samlet tropp er mye sterkere. En universell regel der mao.

Fordelen er at det er lett og et voluminøst plagg kan gi mye varme og isolasjon uten å føles tett.

Tykt og tett - Desto tykkere et tett vevet eller strikket plagg er, jo mer robust er det. Det holder bedre på fasongen, det nupper veldig lite og det skal mye til for at tråder trekkes ut.

Fin og myk ull er hva du ser etter i plagg som skal være nært huden, men vær klar over at det ikke er en slitesterk kvalitet. Jo grovere og tettere vevet eller strikket ull du velger, desto mer slitesterk vil den være, men mindre og mindre behagelig mot huden.

Takk for at du leste hele artikkelen! Jeg vil også anbefale deg å lese om "Hvordan å behandle ull" hvor jeg også forteller om bla hva og hvorfor den krymper eller får hull.