Klesbransjen er en av verdens største, men hvor mye vet vi egentlig om den?
Jeg, Mette Møller er klesdesigner og har drevet mitt eget merke i over 20 år. Min kollega Martine er markedsansvarlig i min bedrift.
Klespodden tar utgangspunkt i vår kunnskap og erfaring fra bransjen og dagens forbrukersamfunn. Vi vil snakke mye om oss og vår historie, hvordan er det å drive sitt eget merke. Men viktigst ønsker vi å øke bevisstheten rundt klær slik at både du og jeg som forbruker kan gjøre riktige valg for oss og verden.
Du kan høre tredje episode av klespodden her: Episode 4 - Mettes historie - Starten
Det å være klesdesigner kan kanskje virke glamorøst og forlokkende for mange. Det å drive sitt eget merke kan være en stor drøm for kreative sjeler i alle aldre. Allikevel er det ikke mange som tørr å gå i gang, og av de som gjør det er det ikke mange som holder det gående år etter år.
I 1995 tok jeg skrittet ut i arbeidslivet som klesdesigner med eget firma. Og her er jeg enda, 25 år etter.
Hvorfor det? Gjennom å fortelle min historie håper jeg både å kunne inspirere og å advare. Det er en historie om å balansere i tid gjennom en verden og et selv i bevegelse. Man gjør feilskjær og riktige skjær. Man går ikke til grunne, men velger hele tiden mellom å gå av i en trygg havn, eller å seile videre i det ukjente.
Bildet over: Mette 15 år og os sjef for utebutikken.
Del 1 starter på 70 tallet med en liten og sta jente på Leirsund litt uten for Lillestrøm.
Underveis i barndommen lærer jeg å sy og hekle og strikke. Etter de grunnleggende prinsipper er på plass, så vil jeg styre og finne ut av ting selv uten innblanding. Jeg lagde først klær til dukkene mine deretter til meg selv og vennene mine.
Jeg var vel et barn lik mange andre, men jeg hadde en helt tydelig interesse for stoffer, garner og farger og det å sette dette sammen til klær. Time etter time gikk med til dette og jeg husker det var ulidelig å måtte være med på noe noen andre hadde bestemt jeg skulle. Ut på skitur, besøke venner, tegne en tegning sammen med andre.
Når jeg vokste litt til dro vi ofte på Fillelåven. Der kunne vi handle brukte klær til 5,- kiloen. Det var et glimrende utgangspunkt for å videreutvikle og eksperimentere. Det var ikke så farlig (eller dyrt) å feile, og jeg lærte mye av hvordan plagg egentlig hang sammen.
Fra jeg var 13 år, jobbet jeg i pappa sin butikk, Møller på Strømmen. Her hadde jeg ansvaret for ute-butikken på sommeren og gjorde alt fra å fylle på varer til kundebehandling og kasseoppgjør. Ved siden av hadde farfar sin «herreekvipering» og mamma lagde utstilling i vinduene. Jeg syntes vel ikke det var så voldsomt gøy, men jeg lærte nok veldig mye som det var godt å ha med seg videre.
Så at jeg blir klesdesigner med egen butikk er kanskje ikke så rart når man leser dette i etterkant. Det er bare det at det var veldig rart i forkant.
Et knippe ungdomsbilder hvor jeg poserer i egne kreasjoner. Må si det er både pinlig og morsomt å se nå.
I podden forteller jeg om min venninne Brita. Vår store interesse var klær. De fant vi på loppemarkeder, Fillelåven og på 70% på H&M. Ofte syntes jeg det var vanskelig å ta i bruk klær jeg hadde sydd sånn med en gang. Da var det bedre å se dem på Brita først. Hun var også veldig flink med tilbehør, og brukte klærne annerledes enn jeg gjorde selv. Hennes stil lot seg riktig nok ikke overføre til meg, men å se klærne mine var fine på henne, det gjorde meg glad.
Den dag i dag er vi gode venner og har utviklet oss stort begge to i hver vår klesretning. Her er vi en solfylt sommerdag.