Episode 16: Mettes historie del 4 - På egne ben

Klesbransjen er en av verdens største, men hvor mye vet vi egentlig om den?

Jeg, Mette Møller er klesdesigner og har drevet mitt eget merke i over 20 år. Min kollega Martine er markedsansvarlig i min bedrift.

Klespodden tar utgangspunkt i vår kunnskap og erfaring fra bransjen og dagens forbrukersamfunn. Vi vil snakke mye om oss og vår historie, hvordan er det å drive sitt eget merke. Men viktigst ønsker vi å øke bevisstheten rundt klær slik at både du og jeg som forbruker kan gjøre riktige valg for oss og verden.

Du kan høre vår nyeste episode her: Episode 16: Del 4 av Mettes historie - På enge ben

1996 ble et fint år hvor det skjedde mye. Det startet med at jeg gjorde det slutt med kunstnerkjæresten Knut. Som det ofte er i de unge år, så utviklet vi oss i forskjellige retninger.

I januar flyttet jeg fra mamma og pappa til kollektiv i Hermann Foss gate i Oslo. Det hadde vært godt å kunne komme hjem, og få lov til å være der to årene jeg knelte og stablet meg på bena igjen. Men så var det på tide å gå videre. Leirsund og Lillestrøm ble for trangt. Det vil si, jeg ville være mer "der det skjedde" og det var ikke Leirsund sine vakre og ensomme åkre ;) Da et rom ble ledig i en venninnes leilighet i Oslo, så benyttet jeg sjansen.

Det var et hyggelig, lett kaospreget kollektiv, men det var godt å være selvstendig. Fremdeles hadde jeg atelieret på Lillestrøm og omtrent de samme arbeidstidene. Bare nå snek det seg inn mer fest og moro :) 

I tillegg til kundesøm gjorde jeg flere strikkeoppdrag til KK (Kvinner og Klær) sine håndarbeidssider. Våren 1995 utlyste de en strikkekonkurranse. Jeg sendte inn et bidrag. Jeg vant ikke, men de likte designet mitt så godt at de ville kjøpe det og ha det i bladet. Det var jo så klart veldig moro. 

Det første designet jeg presenterte for dem var de korte, håndstrikkede jakkene jeg hadde laget til visningen min. Jeg lagde oppskrift på genser, jakke og kjole. Disse kom på trykk i august 1996. Bidraget mitt til konkurransen kom i september og helt på tampen av året kom det to selskapstopper, en vest i rødt og en topp i sort med fløyel.

Høsten 1997 kom genseren og jakken med blomsterranke i silketweed som jeg helt ærlig ikke er så fryktelig fornøyd med. Stylingen var veldig lite meg eller hva jeg hadde sett for meg, men dette hadde jeg ingen kontroll over. Mine oppdrag hos KK avsluttes med kort og lang kimonojakke som jeg derimot syntes ble veldig bra

Selv om jeg alltid hadde strikket mye, så fulgte jeg aldri oppskrift. Det var derfor en utfordring å lage oppskriftene. Jeg husker de hadde en korrekturleser som ringte meg og var rasende fordi det var så mye for henne å rette. Jeg skjønner henne godt! Heldigvis tror jeg det roet seg og hun fikk forklart hva jeg måtte passe på og hvilke benevninger som var riktige. Etter det leste jeg meg opp på emnet tror ikke hun behøvde å ringe igjen ;)

Kundesøm var greit å holde på med, men jeg trengte flere inntektskilder. Dessuten var det designer og ikke sydame jeg ville være. Mange forveksler uttrykkene og tenker same-same, men når du er så tett på en kunde, så vil de alltid være med å prege hva som blir laget.

Sommeren 1994 var første gang jeg hadde stand på en festival. Det var Kalvøyafestivalen utenfor Oslo og det plaskregnet hele helgen. Året etter prøvde jeg både Kalvøya og Quartfestivalen i Kristiansand. Denne gangen med større hell. Været var strålende og klærne mine passet perfekt på teknofestivalen Quart. Dette var midt i den verste Rave (store fester hvor man danser hele natten). Mine korte jersey trøyer og medfølgende lange, lange eller korte korte skjørt passet perfekt til dette.

Ved siden av meg på Quartfestivalen stor Geir som jeg hadde gått sammen med på videregående. Han solgte ytterjakker som han importerte fra London. Veldig kule saker, men i 27 varmgrader og stekende sol gikk det heller trått for ham. Men han så hva jeg hadde og at jentene handlet som bare det. Mot slutten av sommeren tok han kontakt og spurte om jeg kunne lage klær til butikken hans "Den Siste Planeten" som lå i Arkaden i Oslo. SÅ KLART JEG KUNNE!!! Det var veldig gøy! Jeg fikk frie tøyler. 

Det var ettersittende klær med stretch som var tingen. Det første jeg gjorde var å reise til Stoff og Stil i Drammen. De hadde rimelige stoffer og det beste utvalget av stretchy nok jersey. Jeg kunne gå rundt i timevis å planlegge design og regne priser og stoffbruk. Siden jeg skulle lage dette selv, så måtte det ikke ta for lang tid å sy. Allikevel kunne plaggene ikke bli altfor enkle og kjedelige. Noen ganger var det kombinasjonen av stoffer med kontraster i teksturen som gjorde plagget, andre ganger fargekombinasjonene.

Plaggene ble sydd sammen med overlock, men jeg fikk også tak i en flatlock maskin som ofte brukes til sportstøy. Denne type sømmer forsterket det sporty uttrykket mitt. Når jeg brukte kontrastfarge på tråden, så synes den som tynne streker som markerer plaggets skjøtepunkter.

Dette begynner å bli en stund siden nå, derfor tar jeg med dette klippet fra Dagbladet i mars 1996. Geir hadde reist til London etter videregående og tatt med seg rave-trenden og butikkkonseptet rundt dette tilbake til Norge. Det er ganske morsomt å lese :) Det var nytt å ha DJ i butikken og på en måte fortsette eller starte festen der. 

På Esmod ble vi drillet i å tilpasse kolleksjonen kunden. Forskjellene er tydelige i klærne til Den siste planeten og oppdragene jeg gjorde for KK. Selv om jeg ikke tenkte på dette da, så ble tiden framover viktig for hvordan min designkatakter skulle sette seg.

En gang på våren 1996 kom en kompis til meg og spurte om jeg ville leie atelier på Grünerløkka i Oslo. Ei på jobben hans hadde et ledig lokale i første etasje i bygården hun bodde. Så klart jeg ville! I løpet av sommeren, mellom festivalslagene, så pakket jeg sammen i Lillestrøm og flyttet inn i Schleppegrellsgate 26. der skulle jeg bli i 15 år ;).

Det var en helt perfekt tid å flytte til Løkka på. Det hadde begynt å poppe opp små butikker og spisesteder, og et ungt og kreativt miljø var i blomstring. Dette var det ekte Grünerløkka. Det fantes ikke en eneste kjedebutikk!

Jeg kom raskt inn i et designmiljø. Flere av de jeg hadde gått på skole med hadde startet sine egne merker, bla Eva Emanuelsen, Et Steg Foran og Balder klesdesign. De solgte allerede kolleksjonene sine til andre forhandlere og hadde produksjon på fabrikker. Her var det mye å lære for en grønnskolling, og de tok meg med. 

I løpet av høsten gikk flere designere sammen om å stille ut på Moteuka i Oslo. Moteuka samlet merker fra de skandinaviske landene hvor de stilte ut kolleksjonene sine, og butikker fra hele Norge kom for å kjøpe inn. Det var en vel etablert bransje, og merkene som stilte ut var store. Som liten aktør ble det uforholdsmessig dyrt å stille ut og man forsvant i mengden. For å ha mulighet til å synes bedre, så gikk vi sammen og lagde et lite motebrøl. Man skal ikke stikke under en stol, at dette er sånne ting pressen liker. De små kreative,- vi som egentlig vet hva som skjer i mote og sånt mot de store etablerte som de liker å kalle sirompa. Det er en sak. Som dere ser fikk vi to oppslag i VG, et i Stavanger Aftenblad og et i Aftenposten.

Jeg prøvde å henge med i svingene så godt jeg kunne. Dette var det første steget inn i motebransjen og det som skulle bli min bane,- designe mitt eget merke og selge det via forhandlere land og strand rundt. Jeg visste jo ikke det da, her var det bare om å gjøre å stable en kolleksjon på bena. Februar 1997 Hang kolleksjonen klar!

Kvelden før åpningsdagen klippet jeg av meg alt håret. Jeg følte for å se litt dristigere ut, at jeg var litt mer som de avisene beskrev. Selvsikre designere som skal heve motenorge og revolusjonere bransjen! 

På bildene over er meg foran standen min. Mitt mål var å få ferdig kolleksjonen og stå her og smile pent. Så da det kom en forhandler fra Røros og ville legge inn en bestilling, da ble jeg veldig overrasket. Jeg hadde jo ingen ordrebok, ikke en gang penn og papir!!! Salgsmappe med oversikt over kolleksjonen hadde jeg så klart, men det hadde ikke falt meg inn at noen skulle bestille. Men det ordnet seg, og Røffe Rudolf på Røros forble god kunde i mange år!

Bildene under er fra den felles trendvisningen hvor jeg var så heldig å fikk med 3 antrekk. Det var nemlig ingen selvfølge å komme med. De som lagde visningen besøkte merkene i forkant og satte sammen en visning som skulle vise tendensene som kom et halvt år senere. 

Under til venstre er bildene av kolleksjonen. Jeg sendte klærne med min gode venn Atle og hans kjæreste Vera ned til Fredrikstad (hvor Atle studerte) og ba dem gjøre hva de ville. Resultatet ble et knippe veldig vakre bilder hvor de færreste var i fokus ;)

Til høye er kolleksjonen med ferdig illustrasjoner og tekniske tegninger.