Ull er fantastisk året rundt fordi det er skapt for å ta vare på en kropp i bevegelse – i all slags vær og temperatur. Når vi bruker ull i klær, får vi de samme egenskapene med på kjøpet – og det er et stort gode. Men med plusser kommer minuser. Skal ullplagget ditt vare lenge, så må du bruke, behandle og vedlikeholde det riktig. 

Les mer om "Hva er ull" her om du ønsker å forstå mer.

HVORDAN BEHANDLE ULL

Ullfiberen blir svakere i våt tilstand. Ullfiberen består av keratinprotein, stabilisert av hydrogenbindinger og svovelbroer. Når fiberen blir våt, brytes mange hydrogenbindinger midlertidig ned, og strukturen blir mindre stabil. Vann fungerer som et smøremiddel og gjør at keratinkjedene glir lettere fra hverandre, noe som reduserer styrken. Fiberen stabiliseret når den tørker og blir sterkere.

(På grunn av dette blandes sokkegarn med forsterkende fibre. Vi vil ha ull pga dets varmeisolerende egenskaper, men i en sko eller støvel vil den bli utsatt for fukt og press og trenger en stabiliserende «venn» som nylon eller polyamide.)

Derfor må vi vaske ullplagg forsiktig. I vaskemaskinen har ullprogrammene få og langsomme omdreininger,  sentrifuge og temperatur som er spesielt tilpasset ull.

Vreng plagget før vask slik at det er innsiden av plagget som tar imot friksjonen, og utsiden er mest mulig uberørt.

Knepp alltid igjen jakker før vask eller bruk vaskepose. Selv i et skånsomt ullprogram vil feks en ukneppet jakke strekkes fra ende til annen og kanskje vikles rundt andre plagg det vaskes sammen med. Da kan sømmer og halskanter få en ekstra strekk på seg, og fiberen kan ryke nettopp fordi ulla er våt svak.

Det er ikke tryggere å vaske for hånd. Vi er ofte for hardhendte mot plagget. Ull skal krystes, ikke vris. Ull vaskes på maks 30 grader. Når vi synes lunkent vann er kaldt nok, så er det allerede over vår egen kroppstemperatur som er 37,5 grader. Ullprogrammets perfekte tilpassede sentrifuge gjør for eksempel jobben mye bedre enn oss når vi vrir vannet ut av et vått plagg. Å rulle det i et håndkle er et alternativ. Om plagget er løst strikket eller vevet, så tørk det flatt for at det ikke skal strekkes ut av fasong. Plagg som er dels faste i «fisken» kan du fint henge over tørkesnora.

Bruk vaskemiddel for ull. Igjen, ull består av keratin (protein). Alkaliske midler får fiberen til å svelle og skjellene til å åpne seg mer. Åpnede skjell gir en ruere overflate, og fibrene hekter seg lettere sammen.Høy pH kan bryte bindinger i keratin, svekke fiberen og øke risikoen for filting.

Ullen har et naturlig lag av olje rundt seg som beskytter fiberen, lanolin. Såpe kan løse opp dette naturlige fettlaget. Uten lanolin mister fiberen noe av sin beskyttelse og ullfiberen blir tørr og sprø. I bruk vil plagget gå i stykker fortere.

Siden ull har så mange selvrensende egenskaper, så trenger du ikke å vaske det så ofte. Luft det isteden og la plagget hvile litt mellom hver gang du bruker det. 

«ULL KRYMPER ALLTID I VASK»

Et ullplagg krymper sjelden på ordentlig når det vaskes riktig, men de endrer seg når det får en omgang i vann. Når plagget lages på fabrikken, blir det presset og dampet for å gi en glatt, pen overflate og riktig fasong. Ullfiberen har en naturlig krusning (korketrekker) som gir elastisitet og volum. Ved vask trekker fiberen seg tilbake til denne naturlige formen. Det betyr ikke at kvaliteten er dårlig, men at ullen “husker” sin opprinnelige struktur fra før den ble presset og dampet. Dette gjelder alle plagg, billige som dyre.

Derfor må plagget få samme behandling og du ønsker at plagget skal se likt  ut og ha samme størrelse som da du kjøpte det. Det må strykes!

Å STRYKE ULL

Ull består av keratin, og for høy varme kan skade fiberen. Skjellene i kutikula kan også bli “presset flate”, og ullen mister spenst og glans. Derfor skal man alltid bruke lav varme (ull-/silkeinnstilling på strykejernet).

Ull reagerer godt på damp, som får fibrene til å slappe av uten å klemme dem flate. Ofte holder det å dampe plagget lett, enten med strykejern som holdes en cm over stoffet, eller med en håndholdt steamer. Merk at steamer er god for å få bort krøller, men er plagget lett krympet må du bruke strykejern med damp.

Strikkede ullplagg med strukturskal vanligvis ikke strykes – da mister de form og elastisitet. Her er damping det riktige valget.

Men faktisk kan du forme ullplagget om ønsker: stryk mens du strekker det i lengden for å få litt mer lengde, strekk og stryk i bredden for å få litt mer bredde feks. over bysten – ullen føyer seg villig med damp og måtelig press.

HVORFOR KRYMPER ULL PERMANENT?

Ull krymper når skjellstrukturen i det ytterste laget (kutikula) i fiberen blir utsatt for en kombinasjon av varme, fuktighet og bevegelse. 

Høy temperatur gjør at skjellene åpner seg. De lukker seg igjen når det blir kaldt. Skjellene har små haker som holder dem sammen i denne perfekte dansen. Om fibrene får en hard håndtering eller slynges for brått rundt i en vask samtidig som temperaturen skifter raskt, så får fiberen for mange beskjeder på en gang. Dansen går for fort og hakene hekter seg fast i hverandre og alt blir en stor floke. Dette kalles toving.

Det som er interessant er at ull tåler veldig høy varme i seg selv. Det er det hyppige skiftet mellom kaldt og varmt sammen med mye bevegelse som setter i gang tovingen.

Derfor er det for eksempel viktig å skille mellom 30 grader finvask og 30 grader ullvask. Finvaskens kalde skyllevann og hyppige omdreininger kan være nok til at toveprosessen settes i gang.

KAN BALSAM REDDE EN FEILVASK?

Filting er i utgangspunktet irreversibel, fordi fibrene fysisk låser seg sammen. Derfor kan man vanligvis ikke “angre” krympingen helt.

Hårbalsam inneholder mykgjørende midler (kationiske tensider, silikon eller fettstoffer) som kan legge seg på fiberoverflaten, redusere friksjon og gi fibrene mer “glid”. Når ullfibrene blir mettet med vann og dekkes med balsam, kan de svulme opp og bli mer elastiske. Dette kan gjøre det mulig å strekke fibrene forsiktig tilbake, slik at plagget får tilbake noe av sin opprinnelige størrelse og form.

Men det er begrensninger. Prosessen kan ikke åpne skjellene fullstendig igjen, bare gjøre fibrene mer medgjørlige. Kraftig krymping lar seg sjelden rette opp helt. Overdreven strekking kan skade fibrene ytterligere, spesielt fordi våt ull er svakere.

HVORFOR BLIR DET HULL I ULL?

Ull er følsomt for mekanisk slitasje. Det kan være under armene, fordi de pendler fram og tilbake inntil deg samtidig som kroppen din gjør ulla varm og fuktig (ull blir svakere i våt tilstand). Det kan være der skuldervesken eller selen på sekken henger. På albuer og underermer som støttes og gnis mot skrivebordet, eller mot bukselinningen. Når ullgenseren kommer mellom knappen og glidelåsen på olabuksa og kjøkkenbenken, da blir det både press og friksjon, og vanskelig å være en ulltråd.

Tynnere og finere ull er mer delikat og skjør for påvirkning utenifra enn tykkere og fastere strikket ull. Vær oppmerksom, så unngår man uhell.

Myke, luftige ullgarn er behagelige, men løse fibre glir lettere ut så tråden slites raskt og hull oppstår.

«Plagget fikk hull etter å ha blitt vasket». Pass på at ulla ikke vaskes med noe som har skarpe kanter og bruk vaskepose. Sentrifugeres delikat ull for hardt så kan fibrene ryke når de blir presset ut i hullene i trommelen. Dette er sjeldent om du har eg god maskin, men vaskepose beskytter mot dette.

Mest sannsynlig kommer ullet fra en liten en rift i en fiber du ikke la merke til i hverdagen. Tråden kan plutselig ryke og lage et hull når plagget blir vått  og slengt litt rundt omkring fordi ull blir svakere i våt tilstand. Derfor tenker mange at det ikke tåler vask, når egentlig skaden skjedde før den ble lagt i vaskemaskinen. Igjen, vær oppmerksom ila din dag.

Mange blir overrasket når et nytt ullplagg får små hull kort tid etter kjøp. Med en gang du begynner å bruke et ullplagg, så er det i risikosonen for overnevnte. Så igjen, vær oppmerksom hva plagget blir utsatt for ila din dag.

MØLL

Oppdager du derimot mange små hull på én gang, er det dessverre et typisk tegn på utøy. De går nesten alltid etter ren ull uten kjemikalier eller blandingsfibre spesielt i kombinasjon med de organiske rester i tekstilene – svette, hudfett, matrester eller støv. Ullen er rett og slett et varmt og isolerende matfat. Hvis du i tillegg lar det ligge ubrukt en stund, så får egg tid til å produsere en sulten larve.

Flere typer insekter trives på ull og andre animalske fibre, men det er spesielt larvene som gjør skaden. Her er en oversikt over de vanligste ullspiserne:

Klesmøll

Vevemøll (Tineola bisselliella): Larvene spinner silkeaktige tunneler eller flekker og gnager ullfibrene under dem. De legger egg direkte i tekstilet, og eggene klekker etter 4–10 dager. Larvestadiet kan vare fra 67 dager til opptil 29 måneder

Kapselmøll (Tinea pellionella): Larvene bærer med seg en silken «kapsel» som de spiser fra og beskytter seg med. De spiser langs overflaten og lager flekker eller små hull

Skadekjennetegn: Silkeaktige rør eller flekker, hull og ujevne bortspist områder.

Teppebiller og pelsbiller

Larvene er hårete, ofte kalt «woolly bears», og spiser ull, pels, fjær og støvet fra organiske rester. De forårsaker små hull og etterlater larvehud og ekskrementer.

De legger egg i tette fibre eller mørke, uforstyrrede områder, som skap og skuffer.

Kjennetegn: Hårete larver, små, ujevne hull, ekskrementer og larvehud i nærheten.

Hva kan du gjøre?

Identifiser tidlig: Se etter larver, silke, små hull og larvehud i ullplagg.

Forebygging: Rens og oppbevar plagg rent og tørt. Bruk tette poser og sedertre eller lavendel som naturlig møll- og billefrastøtende middel

Luft og rist plaggene jevnlig – møll legger sjelden egg i klær som er i bruk.

Tiltak ved angrep: Vask eller frys plaggene

Om et plagg får hull av utøy, så betyr ikke det at alle plaggene dine blir infisert. Om en bille eller møll legger sine egg som blir spisende larve, så er det ikke gitt at denne klarer å bli til et voksent utøy som har noen å formere seg med. Prosessen kan dø ut av seg selv, eller du får tatt dem tidlig nok.

Hvorfor lavendel og sedertre virker

Både lavendel og sedertre inneholder sterke eteriske oljer.
Lavendel inneholder blant annet linalool og kamfer, mens sedertre inneholder cedrol og thujon. Disse stoffene fordamper langsomt og avgir en kraftig duft som forstyrrer luktesansen.

Møll orienterer seg etter lukt. Når luktsansen forstyrres, finner de rett og slett ikke veien til «matfatet». For andre insekter oppleves duften som irriterende og avskrekkende.

Det er viktig å huske å fornye møllavskrekkerne. Sedertre varer lenge, men lavendel må fornyes oftere.
Merk at verken lavendel eller sedertre dreper møll – de gjør bare ullen mindre attraktiv. For best mulig effekt bør plagget være rent før lagring.

Hvorfor lavendel og sedertre virker

Både lavendel og sedertre inneholder sterke eteriske oljer.
Lavendel inneholder blant annet linalool og kamfer, mens sedertre inneholder cedrol og thujon. Disse stoffene fordamper langsomt og avgir en kraftig duft som forstyrrer luktesansen.

Møll orienterer seg etter lukt. Når luktsansen forstyrres, finner de rett og slett ikke veien til «matfatet». For andre insekter oppleves duften som irriterende og avskrekkende.

Det er viktig å huske å fornye møllavskrekkerne. Sedertre varer lenge, men lavendel må fornyes oftere.
Merk at verken lavendel eller sedertre dreper møll – de gjør bare ullen mindre attraktiv. For best mulig effekt bør plagget være rent før lagring.