Strikk selv: Det rosa problemet
En caps ble kjøpt på en jentetur til Cornwall sommeren 2025. Vi gikk rundt to mil hver dag i nydelig landskap og strålende sol. Et vondt solstikk senere måtte det hodebeskyttelse til. Jeg har aldri eid eller brukt caps før, for jeg synes ikke det kler meg. Men så fant vi ut det nok var fargen som var feil. Ut med svart, inn med rosa! Men min rosa caps trengte en venn!
Med det oppstod det et vakum i garderoben. Når solstikk og ferien var over, så ble den hengende alene og fikk sjelden være med på tur. Så da MÅTTE jeg bare strikke en genser med rosa elementer i. Rart med det hvordan vi lager oss behov. Men jeg tok ansvar for mitt impulskjøp (og min haug med restegarn) og strikket på.
Denne genseren er strikket i hovedsak ull. De nøytrale hovedfargene i beige og grå toner lager et lett og mykt bakteppe til rosanyansene. Siden dette fargeinnslaget er hva som knytter caps og genser sammen, så var det viktigere at det var rosa av et slag og ikke nødvendigvis ren ull. Den knall rosa er i bomull, og det blanke garnet i mellom er i viskose. Den rustfargede delen av ermet er i ull.
Hvorfor valgte jeg rust? Mellom slagene så la jeg genseren oppå et annet prosjekt som er ensfarget rustrødt. På et vis passet de godt sammen uten at det var åpenbart hvorfor. Siste strekket med erme ble derfor rust. Og det må sies på det punktet begynte jeg også å bli lei av å strikke striper, og ville bare bli ferdig. Dette fargespillet er noe jeg kommer til å titte på når genseren er i bruk. På bussen for eksempel, da har jeg tid til å spekulere på hvorfor akkurat DET er fint.
Det er så klisje å si jeg følte det bare var riktig med rust på det ermet, men når jeg ser på bildene, så faller brikker på plass. De smale stripene har sin rytme, smale lette og luftige strøk. Deretter kommer de ensfargede punktene, caps på toppen, erme på midten og buksen i bunn. Som visuelle festepunkter.
Det er ganske utrolig hvor lenge restegarn kan vare. Da jeg ble ferdig med genseren tenkte jeg det hadde vært spennende med en hel drakt. Av med capsen og på med skjørtet og hele uttrykket går fra sporty og lekent til pent og ladylike. Veldig gøy!
Når capsen og olabuksene er borte, så forsvinner litt balansen de tydelige enfargede områdene ga hverandre. Nå var jeg så heldig å ha rustfargede strømpebukse, som overtok buksene sin rolle. For moro skyld lekte jeg litt med fargene på hoftestykket for jeg syntes noe manglet i helheten.
Min egen dom er at orginalen med den lyse kanten blir litt tam. Den rustfargede kanten blir for mye sammen med både erme og strømper. Den rosa kanten likte jeg best for den tok liksom rollen til capsen, og tilførte noe lett og friskt.
Oppskrift til genseren "Rosa Caps genser" finner du her.
Oppskrift til skjørtet "Rosa Caps skjørt" finner du her.