En dør til fortiden
Mette Møller 22.05.2014
Noen ganger flyter kolleksjonene gjennom hendene mine uten at jeg får til å se dem skikkelig. De settes sammen effektivt og rutinert men det er sjelden tid til å tre to skritt tilbake og reflektere.
Designprosessen føles todelt. En del ordner det praktiske med bestilling og forsendelser av stoffer, regner ut priser og forbruk på store exelark. Del to flyter fritt der ute og henter kreative byggestener og setter dem sammen. Mens jeg feks. betaler regninger, teller over lager, dealer med agenter eller diskuterer tekniske løsninger med fabrikkene, så sitter den i skjul og smaker på fargekombinasjoner eller nye måter å lage et ermhull på. I full blomst er den når kolleksjonens ingredienser er på plass og det er bare meg, linjal/papir og bysten jeg modellerer på i rommet. Jeg har som regel skissene klare, men det viktigste skjer i utarbeiding av klærne gjennom modellering og utvikling av mønstere. Rommet og hjernen må være luftet og rent.
Fordi,- selv om jeg har holdt på med dette en stund så blir jeg påvirket av alle veiene vindene blåser. Kunders meninger og ønsker, trenders prognoser, andre designeres bragder eller ubragder og medias synsing. Jeg vil jo være bra og gjerne tilfredstille alle, men veien må være min og det er viktig å kunne begrense seg.
Min personlighet synes tydelig i mitt arbeide, signaturen er til stede på godt og vondt. Ofte når jeg er klar med en kolleksjon og den henges ut i butikkene, så blir jeg litt forlegen. Det er da en stund siden hodet var rent og fritt, og det hele kommer litt voldsomt på. Det blir liksom for mye av meg selv på en gang.
Da redder jeg meg inn i sesonges lille sorte og gransker prøvende kunder litt ekstra. Hvordan passer det snittet? Var det en for sær kombinasjon? Den sløyfa, ble det for mye? Hvorfor prøver ingen den nye rare jakka? Den som ble så bra? Er de små i størrelsen? For store? Underveis, fra skisse til ferdig produkt så skjer det mange endringer og man svelger hvertfall to kameler pr sesong. Ikke alt blir slik en hadde ambisjoner om. Kamelene blir i denne perioden tatt opp og granskes nøye. Kort sagt, det blir for nært. Gull er gråstein og gråstein er gull!
Arkivet mitt er nå ganske klart. Når jeg titter på de forskjellige sesongene så synes jeg det ikke er verst. Noen ganger er det kjempebra, mens andre ganger ikke så kjempebra. Det viktigste er allikevel på plass, en tydelig sammenheng og signatur. Som kunde er man kanskje mest opptatt det enkelte plagg, men ser dere gjennom bildene i arkivet, så trer tanken for og bak hele kolleksjonen bedre fram.
I etterkant er det også rart å se at de kolleksjonen som hadde de trangeste fødslene er de som ble best. Jeg kan ikke ha for mye penger å rutte med, for da velger jeg ikke bort, men vil lage alt! Det kan heller ikke være for mange mennesker involvert i utviklingen av nytt design. Da har jeg lett for å bli aktivitetsleder snarere enn kreativ leder. Kanskje er det er designerens lodd? Den beste frukten vokser i fattige og ensomme kår?
Jeg håper arkivet kan være til glede og inspirasjon. Ikke minst gir det dere en forståelse for hvem jeg er som designer og hvorfor jeg lagdet det jeg gjør. (Bilder fra enda tidligere sesonger vil følge på).
Arkivet finner du i menybaren øverst på nettsiden under "arkiv".
Mette
Designprosessen føles todelt. En del ordner det praktiske med bestilling og forsendelser av stoffer, regner ut priser og forbruk på store exelark. Del to flyter fritt der ute og henter kreative byggestener og setter dem sammen. Mens jeg feks. betaler regninger, teller over lager, dealer med agenter eller diskuterer tekniske løsninger med fabrikkene, så sitter den i skjul og smaker på fargekombinasjoner eller nye måter å lage et ermhull på. I full blomst er den når kolleksjonens ingredienser er på plass og det er bare meg, linjal/papir og bysten jeg modellerer på i rommet. Jeg har som regel skissene klare, men det viktigste skjer i utarbeiding av klærne gjennom modellering og utvikling av mønstere. Rommet og hjernen må være luftet og rent.
Fordi,- selv om jeg har holdt på med dette en stund så blir jeg påvirket av alle veiene vindene blåser. Kunders meninger og ønsker, trenders prognoser, andre designeres bragder eller ubragder og medias synsing. Jeg vil jo være bra og gjerne tilfredstille alle, men veien må være min og det er viktig å kunne begrense seg.
Min personlighet synes tydelig i mitt arbeide, signaturen er til stede på godt og vondt. Ofte når jeg er klar med en kolleksjon og den henges ut i butikkene, så blir jeg litt forlegen. Det er da en stund siden hodet var rent og fritt, og det hele kommer litt voldsomt på. Det blir liksom for mye av meg selv på en gang.
Da redder jeg meg inn i sesonges lille sorte og gransker prøvende kunder litt ekstra. Hvordan passer det snittet? Var det en for sær kombinasjon? Den sløyfa, ble det for mye? Hvorfor prøver ingen den nye rare jakka? Den som ble så bra? Er de små i størrelsen? For store? Underveis, fra skisse til ferdig produkt så skjer det mange endringer og man svelger hvertfall to kameler pr sesong. Ikke alt blir slik en hadde ambisjoner om. Kamelene blir i denne perioden tatt opp og granskes nøye. Kort sagt, det blir for nært. Gull er gråstein og gråstein er gull!
Arkivet mitt er nå ganske klart. Når jeg titter på de forskjellige sesongene så synes jeg det ikke er verst. Noen ganger er det kjempebra, mens andre ganger ikke så kjempebra. Det viktigste er allikevel på plass, en tydelig sammenheng og signatur. Som kunde er man kanskje mest opptatt det enkelte plagg, men ser dere gjennom bildene i arkivet, så trer tanken for og bak hele kolleksjonen bedre fram.
I etterkant er det også rart å se at de kolleksjonen som hadde de trangeste fødslene er de som ble best. Jeg kan ikke ha for mye penger å rutte med, for da velger jeg ikke bort, men vil lage alt! Det kan heller ikke være for mange mennesker involvert i utviklingen av nytt design. Da har jeg lett for å bli aktivitetsleder snarere enn kreativ leder. Kanskje er det er designerens lodd? Den beste frukten vokser i fattige og ensomme kår?
Jeg håper arkivet kan være til glede og inspirasjon. Ikke minst gir det dere en forståelse for hvem jeg er som designer og hvorfor jeg lagdet det jeg gjør. (Bilder fra enda tidligere sesonger vil følge på).
Arkivet finner du i menybaren øverst på nettsiden under "arkiv".
Mette