Episode: 28 - Hva er syntetiske stoffer?

Episode: 28 - Hva er syntetiske stoffer?

Syntetiske fibre er de fibrene som mennesket og ikke naturen lager. Her er liten oppsummering: Ull,silke, bomull og lin er rene naturfibre. Det mennesket gjør her er å spinne tråd av en allerede eksisterende fiber. Viskose er en halvsyntetisk fiber fordi hovedbestanddelen er et naturprodukt (cellulose) hvor mennesket tilfører en kjemisk blanding slik at vi kan lage en fiber. I helsyntetiske fibre, så er hele prosessen menneskelaget. Dvs. basen er olje, som jo kommer fra «naturen» men det er ingen levende planter eller dyr involvert i her. 


Historie

Den første polyesterfiberen ble lansert i England i 1947 med navnet Terylene. I USA kom den i 1953 med navnet merkenavnet Dacron og i Tyskland like etter med navnet Trevira. I den tidlige markedsføringen ble uttrykket «lettstelt» brukt flittig. Fiberens motstand mot krøller var et viktig markedsføringsargument i en tid da stryking og rulling var en vesentlig del av arbeidet med klesvask. Polyesteren skulle gjøre arbeidet lettere, fordi klærne ble lett rene og var krøllfrie uten glattgjøring.

Bade- og sportsklær ble tidlig viktige bruksområder. Stoffer som etterligner vevde stoffer i ull kom som billigere alternativer i dresser, drakter, jakker og kåper. Stoffene er ikke bare billigere å produsere fordi råvaren er billigere, men også fordi produksjonsprosessen blir enklere, når klærne formes med varme, og ikke mer tidkrevende håndverksprosesser.

Som bekledningsfiber alene fikk polyester et stort oppsving på 1980-tallet med fleece-produkter. Fleece betegner utseendet på et loddent, luftig stoff uten synlig binding. Polyester er mye brukt i som fiber i stoffer med belegg og membraner, slik som Gore-Tex.

Polyesterfiber ble tilgjengelig for allmennheten i begynnelsen av 1950-årene. Bruken av polyester vokste raskt på slutten av 1900-tallet og er i dag den mest brukte tekstilfiberen og utgjør 50% av den globale produksjonen av materialer.


Syntetiske fibre har mange navn.

Her er de mest vanlige:

Polyester (kan likne bomull, silke og viskose. Fleece.)

Nylon (strømpebukser)

Akryl (brukt mye i strikkegensere og garn for det har et loddent utseende

Polyamid (som er liknende polyester)

Spandex (Elastane, Lycra) (som i prinsippet er som en gummistrikk)

Polypropylen - Ypperlig til bruk i møbler både som stopp og trekk. Fiberen er sterk og falmer ikke og flekker setter seg ikke fast. Bare når fiberen er glovarm kan den ta til seg andre pigmenter eller farges.

Polyurethane (kunstskinn, skai, skosåler, sportstøy)


Når er det bra å blande natur og syntetisk?

Syntetiske fibre brukes mye i blandinger med andre fibre som gode hjelpere. Ullkåpen blir mer slitesterk når tråden er blandet med en syntetisk fiber. 80/20 er vanlig fordeling. Sokkegan er gjerne blandet med syntetisk fiber av samme grunn. Elastane er ofte brukt sammen med naturfibre for å gi materialet bedre elastikk og dermed bedre komfort. 

I sengetøy på institusjoner er bomull-polyester-blandinger i blandingsforholdene 65/35 prosent eller 50/50 prosent vanlig. Dette bidrar til mer økonomisk vask fordi sengetøyet blir lettere, sterkere og tørker raskere. Hvor godt det er å ligge i syntetisk sengetøy er en annen sak. 


Fordeler med syntetiske fibre 

Trekker ikke til seg vann så lett og tørker derfor fortere. (Dette har store fordeler. I sportsklær har utvikling av fukttransport vært viktig. Klærne konstrueres slik at svetten trenger gjennom stoffet og kan fordampe, eller absorberes i det neste laget med klær. Dette er mulig fordi polyester – i likhet med andre syntetiske fibre – tar opp så lite fuktighet. Kroppen forblir dermed tørr, selv ved kraftig svette. Et eksempler på merkevarer i polyester med slike egenskaper er Coolmax.)

Mugg og møllresistent (det er jo ikke bionedbrytbart fordi hverken bakterier eller insekter kan bruke materialet til noe nyttig)

Slitesterk

Fargesterk

Polyester er termoplastisk. Dette gjør at den kan formes permanent når den er varmes opp. Fiberen kan gis permanent krusning, eller ferdige vevde stoffer kan gis form, press, plisseringer eller andre effekter.

Krøller ikke

Lett å vaske 

Polyester er like sterk våt som tørr


Ulemper med syntetiske fibre

Blir lett statiske fordi de er gode isolatorer av elektrisitet. Siden polyester tar opp svært lite fuktighet bidrar til at den lett blir statisk elektrisk.

Syntetiske materialer for vanlig bekledning puster ikke og kan føles klamme og varme

Syntetiske fibre tåler generelt dårlig varme (smelter)

Syntetiske materialer holder på svettelukten. (Pass på å ikke vaske med skyllemiddel. Da setter lukt seg.)

En av fordelene ved å fremstille polyester syntetisk er at det krever relativt lite vann og energi. På den andre siden krever fremstillingen en rekke kjemikalier, som i noen tilfeller kan skade miljø og helse.

Syntetiske materialer er ikke biologisk nedbrytbare i naturen. De forsvinner aldri. All plast som noensinne er laget eksisterer enda. Noe resirkulert, noe enda i bruk, men de meste som søppel.

Syntetiske materialer avgir mikroplast i vask. Når plaggene vaskes, skilles det ut ørsmå fragmenter som slipper gjennom filtrene i vaskemaskinene. Dette kaller vi mikroplast. Mikroplasten føres ut i de naturlige vannveiene, og mye havner i hav. I tillegg til vask av klær, så er garn fra havbruksnæring og skipsfart, også viktige bidragsytere til spredning av syntetiske fibre og mikrofibre i havet.

 

Utvikling av bionedbrytbar plast

Siden plastikk utgjør et så stort problem for miljøet, så er det mange som jobber for å gjøre plastikken mindre skadelig for verden.

Syntetiske fibre "henger" sammen på denne måten: Både polyamide og polyester er polymer. Det betyr at deres fibre er laget av en lang snor med molekyler som er linket til hverandre, som perler på en snor. I polyamide er disse molekylene satt sammen med «amide» linkinger (dvs. kjemiske forbindelser). I polyester er molekylene linket med «ester» linkinger og er generelt lettere å løse opp med vann.

Sistnevnte «egenskap» forskes det mer og mer på slik at plastikk og syntetiske fibre kan gjøres bionedbrytbart. Problemet ved fremstillingen av slike bionedbrytbare polyestere er ofte at materialegenskapene ikke er like gode som hos de syntetiske polyesterne, og at produksjonen er mer krevende og kostbar.


Hva gjør jeg som forbruker?

Selv om vi har vært klare over skadene plast har på miljøet vårt en god stund, så beveger vi oss ikke i riktig retning fort nok. Et lite dypdykk i materien viser mange jobber med å gjøre plastikk snillere, men det beste hadde vært å bruke mye mindre i det store og det hele. 

Som forbruker kan du passe på å kjøpe så lite klær som mulig som er laget i syntetiske materialer. Bruk det bare der hvor du trenger det, som i treningstøy og hvor det er brukt som en god hjelper til en naturfiber, i vinterkåpa eller sokkene. Ikke vask mer enn nødvendig. Kildesorter. 

Verdens naturvernforbund utarbeider nå en egne retningslinjer for bruk av plast. Så kan vi håpe at når de feier for verdens dør, og vi feier for vår egen, så kan havene bli fri og jorden puste lettere.