Episode 33: Vinterkolleksjonen 2020
Høstens kolleksjon er både veldig godt planlagt og veldig tilfeldig.
I anledning min bursdag, så hadde jeg og min kjære Olav tenkt å ta en hel måned ferie i mars. Kriteriet for å få til dette var at hele vinterkolleksjonen måtte være i boks før vi dro. Dvs, alle prototyper var sendt til fabrikkene og garn var bestilt.
Jeg har mest strikkede plagg på vinteren, derfor starter jeg alltid med å designe dette først.
Forrige vinter prøvde jeg på en ny ullkvalitet som er litt mer lodden enn den jeg pleier å bruke. Jeg kaller plaggene laget i denne kvaliteten «Softer than Soft». Den fungerte veldig fint og stod godt til den nye plisseringseffekten jeg også prøvde ut. Klok av erfaring (det skjer, heldigvis ;) så lagde jeg opp et beskjedent antall for å teste. Det ble en suksess!
Suksessen betydde at en ny vei hadde åpnet seg, og det var bare å følge på. Jeg har tatt med nesten alle modellene fra i fjor, den karaktersterke plissegenseren, klokkeskjørtet, den yndige ballerinajakken, den flotte kjolen og de deilige buksene.
Så hva har jeg gjort nå? Denne vinteren har kjolen fått en lillesøster. Den er kortere i skjørtet, har de vide, plisserte ermene og en tett hals. Den er utrolig yndig og det var forelskelse fra første prototype!!
Fra min samling av klassikere tok jeg med den smale omslagsjakken og den lille, innsvingte cardiganen med inn i «Softer than Soft» verdenen. På oppfordring kom den smale og korte tunikaen også med. Mange kan synes denne er for smal og avslørende, men for de som liker den, så er den nesten helt uunnværlig. Alle disse tre plaggene er personlige favoritter og modellene kledde den nye kvaliteten godt.
I tillegg laget jeg den smale omslagskjolejakken vi snakket om i forrige episode som jeg håper blir min neste favoritt. Ingenting er så godt som å ha tre nye koksgrå favoritter i min allerede nattsvarte garderobe ;)
I min begeistring for «Softer Than Soft» så prøver jeg denne sesongen ut noe enda mykere. En tykkere kvalitet som jeg kaller «Supersoft». Garnet har det samme lodne uttrykket, men er tykkere og det er strikket med tydelig rib.
I dette laget jeg en en kort, tykk genser, en lang slenge-rundt-seg jakke og et slags ponchosjal. (Sistnevnte et enkelt og genialt design som jeg ikke kan ta æren for. Men nå er det så mange av den varianten der ute at det neppe kan kalles kopi.) Plaggene gir kolleksjonen en fin kontrast med sitt generøse volum og tekstur.
Av klassikerne er det 3 som har fått være med videre. Petite dress, som er en enkel og søt kjole med båthals, klokkeskjørt og en liten rynke på ermet. Classic wrap dress, som er omslagskjolen med klokkeskjørt og Classic wide skirt som er det enkle A-formede strikkeskjørtet.
Og på tampen kom Classic rib sweat. Perfekt til de strikkede buksene, og etter en søt og kjolete sommer, så følte jeg for å lage noe som var litt mer sporty og rett på sak.
Etter hoveddelen av strikkekolleksjonen er på plass, så lager jeg alt som ikke er strikket. Nå så var det spesielt bukser jeg hadde i fokus. Det ble den korte og guttete Mods trousers og den lange, vide og nonchalante Sweeper trousers. Materialene er i varianter av ull.
Disse buksene syntes jeg vridde kolleksjonen dit jeg ville ha den. Mot en ubestridt, nonchalanse og sterk, feminin karakter. Plissegenser med skjørt til er fint men litt forsiktig. Samme genser eller slim wrap jacket med bukse til gir et mye sterkere uttrykk. Det er som man føler seg litt ekstra løftet i dette antrekket.
Jeg har valgt en fargeskala som er melert og tilbaketrukket, nettopp for å balansere denne dama jeg akkurat beskrev. Melringen sammen med den litt lodne ullkvaliteten virker som en støydemper.
Sort er erstattet med myk koksgrå, den brune er levende men mørk, den blå slår mykt mot grønt. Så kommer ynden og lyset i den lyse grønne og blandes med creme som det skulle være fløte.
Det er en moden kolleksjon.
Så langt kom jeg før vi dro på ferie, og midt i den kom coronaen. Fabrikkene stengte, stoffleverandørene stengte. Ingen visste hva som skulle eller kunne skje.
Strikkefabrikken lurte på hva jeg ville gjøre med ordrene jeg hadde lagt inn. De hadde fått mange avbestillinger. Jeg lot den stå, og håpet på det beste.
På konfeksjonsiden var det verre. Jeg hadde ingen stoffer til planlagte bukser, skjorter, skjørt og kjoler. Det skulle bestilles fra Italia, og gudene vet hvordan det skulle gå.
Men jeg hadde rester, litt her og litt der. Mens jeg og resten av verden ventet på at en normalitet skulle komme tilbake, så puslet jeg rundt med restestoffene mine.
Jeg hadde lyst til å lage noe koselig, hyggelig og nært.
Plagget som ble valgt var en jakke, bygget på samme lest som Fat flerken jacket. Det er en kort, innsvingt ytterjakke med gode lommer og et belte festet i sidene du knyter foran. Maokragen ble byttet ut ned en langsgående bred kant.
Siden det var mange forskjellige kvaliteter som skulle settes sammen i et og samme plagg, så ville jeg det skulle vaskes etter produksjon. Da finner stoffene sin permanente form i forhold til hverandre. For at det hele ikke skulle komme ut av fasong, så ville jeg sy materialene sammen som i et quiltet teppe.
Både vaskingen og quiltingen bygde opp om det nære, som i hjemmelaget.
Sammen med mine tålmodige samarbeidspartnere i Team Kameleon i Litauen, så fant vi ut av alle restestoffene og mulige kombinasjoner. Bla fant vi et firma som quilter. Et tynt vattlag blir lagt mellom stoffene før de syes sammen. Vaskingen gjør overflaten litt ujevn og ruglete.
Qulting, vasking, knyting og det umiskjennelige hintet av slåbrok jevnes ut med den strenge formen og stivheten/tykkelsen vatteringen gir
Utenpå er den rene ullen, inni kan foret være blomstrete, smårutet eller mykt og silkeaktig. Alt i alt er 25 forskjellige stoffer fordelt på 11 modeller. Jeg har sett alle varianter i hodet mitt, tre varianter i levende live. I Litauen er de begeistret. Og snart komme de til oss.
Heldigvis kom Italia og leverandørene på bane igjen, så de viktige buksene og skjørtene ble føyd inn i kolleksjonens rekker igjen. Perfekte venner er de alle med kosejakka.
Jeg synes kolleksjonen føles ny selv om det er mange av de faste elementene på plass. Det er akkurat dette som er så vanskelig, å vri meg selv og dere kunder i en ny retning akkurat passe fort så ingen faller av.
Velkommen høst!