How to make a collection - klassikerne

How to make a collection - klassikerne


Etter at grunnlaget for kolleksjonen er lagt (forrige blogg),  så starter prosessen med å fordele inspirasjonen inn i rammene for hva Mette Møller klærne er. En kolleksjon skal bestå av både nytt og gammelt. Det nye inspirerer og overrasker, men taes imot lettere om det leveres på et brett av noe gjenkjennelig. 

Når jeg står med inspirasjonen «urørt» foran meg, så stuper jeg ikke inn i herligheten, men går og sirkler rundt og rundt. Dette er en velkjent situasjon for alle kreative har jeg skjønt. Aldri er vel arbeidsplassen så ren som rett før man burde ha satt i gang!

Min beste inngang er å starte med hva jeg vet skal med. Vinterkolleksjon = strikk = klassikere. Jeg samler alle plaggene som kan ha noe for seg av strikkeplagg, veier fram og tilbake og ender opp med et rimelig utvalg. Utvalget bestemmes utifra en modells generelle popularitet, ønsker eller kommentarer fra kunder og ansatte (både gode og dårlige), det generelle tidsbildet og hva jeg selv kunne ønske meg.

Ofte kan det være lurt å vente med å føre en modell videre. Som ferske hveteboller. Får du det hele tiden, kan du bli litt lei. Men kommer du over det bare innimellom, så er det helt himmelsk ;) Andre ganger kan det være en modell enda er litt ung. Den trenger tid til å modnes, kanskje den kom for tidlig, eller kanskje jeg enda ikke har funnet dens optimale utforming.



Når klassikerne er valgt ut, så fargelegges de. Dette er første lille skritt ut i den nye kolleksjonen. Jeg holder meg fast med den ene hånden mens jeg famler etter neste holdepunkt med den andre.

Utgangspunktet for fargevalget er de tre inspirasjonsbildene. Hvor det tidligere var vanskelig å komme igang er det her vanskelig å ikke gå bananas i fargekartene.

Utifra hvert bilde velges 3-4 farger. Siden bildet skal bli til et print, så må strikkeplaggene passe til dette bildet. Samtidig må fargene til hvert bilde også passe til hverandre. Helheten i en kolleksjon er også viktig, ikke bare hver enkel modell. 

Disse tre fargegruppene gir kolleksjonen den mørke skalaen som er spennende variasjoner av sort, den lyse gruppen som gir kolleksjonen lys, og den fargerike gruppen som gjør kolleksjonen saftig. 



Her ser dere også hvor jeg får navnene på fargene fra. Pantone er en internasjonal fargekodesystem. Med referanse til fargekode eller navn. Da vet alle involverte leverandører og produsenter hva vi snakker om og vi unngår misforståelser. Denne tråden holdes gjennom hele produksjonsprosessen, fram til fargenavnet skrives på merkelappen til hvert produkt. Engelsk er vårt felles språk, derfor er navnene på engelsk. 




En liten digresjon:

«Da de første prøvene fra strikkefabrikken kom tenkte jeg – Hmmmmmm, da jeg så den oransje fargen jeg hadde valgt. Den er dempet mot jord, men istedenfor å være lun og varm, så var den tørr og blass. Jeg kastet meg rundt (både fordi jeg måtte handle raskt, men også i pur arrrrrrghhhhhh;) og valgte mecca orange isteden. Den er skarp, som chili med wasabi. Det er kan være en utfordring å velge farge basert på de små strikkeprøvene som er på 1,5x1,5 cm. Forestillingsevnen får kjørt seg innimellom, altså. Da prøveplaggene i Mecca Orange kom, ble jeg nesten like satt ut, men blandet i helheten gjorde den seg bra. Det er jo sjelden man spiser chili alene ikke sant?»




Fargeleggingen kan starte! Helt unødvendig, så fargelegger jeg alle modellene i alle fargene, deretter eliminerer. Å gjøre praktisk, repetetivt arbeide får hodet til å jobbe bedre med helheten til kolleksjonen. Jeg er veldig tilstede i den, og det gjør det lettere å fokusere på hva jeg skal lage videre.

Slik kan det se ut. Her testes farger og fargekombinasjoner ut på 4 forskjellige klassikere.



Og under er det endelige utvalget. Og her er det regler ;) Alle modellene må ha en farge fra hver fargegruppe, så de lett kan kombineres med modellene i print. Alle fargene i en modell må ha hver sin personlighet, så man ikke gir kunden unødige kvaler når de skal velge. Her ligger en av mine store svakheter, det er vanskelig å begrense seg.

(Alle modellene kommer forrsten også i sort som en hyperklassiker.)




Så langt alt godt. Jeg har fått hull på byllen og på dette stadiet har jeg god flyt mye er gjort og mye moro står igjen. Mens hodet jobber med neste del av kolleksjonen som er en større kreativ utfordring (klærne med print), så utformer jeg klassikerne, lager mønstre og dokumentasjon og sender til strikkefabrikken som starter med å lage de første prøvene. 

Fortsettelse følger!