sommer 1998
Mette Møller - 27.12.2018
Det var vanskeligere for meg å finne uttrykket mitt i en sommerkolleksjon enn det var i en vinter. Jeg holdt meg til elastiske stoffer og fant et fint mønstret og et matchende ensfarget hos en italiensk leverandør. Bransjen var slik at man fikk kjøpe "kuponger" altså mindre stykker av en metervare før man bestilte til sin produksjon. Minstekvantumet var 500 m pr farge, en utopi for meg, men jeg fikk handle mine 5+5 prøvemeter. Sammen med garn fra Hillesvåg (overkommelige kvantum, heldigvis) og et merkelig vattstoff jeg hadde fra før, så klarte jeg å sette sammen en sjarmerende liten kolleksjon.
Med skjelvende skritt gikk jeg ned til den kuleste butikken på Grünerløkka på den tiden Rebella med disse bildene og en salgsmappe under armen. Jeg tenkte vise den først, for så høre om de var interesserte i å se klærne i det hele tatt.
Det ble et lite slag for den skjøre selvtilliten min. Jeg fikk beskjed om at det mønstrede stoffet var gjennomsiktig og den lange strikkejakken jo var for lang, den subbet i gresset, dessuten kunne de ikke bestille uten å se klærne... og ull på sommeren det var ikke aktuelt. Jeg sa jeg kunne komme med klærne, men de skulle tenke på det og eventuelt ta kontakt.
Dette var veldig pinlig syntes jeg og jeg turte ikke gå dit igjen, selv om jeg hadde gode argumenter for innvendingene, bortsett fra det med gjennomskinnligheten. Isteden fikk jeg napp hos nabobutikken, Boa, som senere skulle bli min egen. Denne første handelen til dem skulle bli til flere og i mange år var jeg deres nesten mestselgende merke. Så det så ;)
Med skjelvende skritt gikk jeg ned til den kuleste butikken på Grünerløkka på den tiden Rebella med disse bildene og en salgsmappe under armen. Jeg tenkte vise den først, for så høre om de var interesserte i å se klærne i det hele tatt.
Det ble et lite slag for den skjøre selvtilliten min. Jeg fikk beskjed om at det mønstrede stoffet var gjennomsiktig og den lange strikkejakken jo var for lang, den subbet i gresset, dessuten kunne de ikke bestille uten å se klærne... og ull på sommeren det var ikke aktuelt. Jeg sa jeg kunne komme med klærne, men de skulle tenke på det og eventuelt ta kontakt.
Dette var veldig pinlig syntes jeg og jeg turte ikke gå dit igjen, selv om jeg hadde gode argumenter for innvendingene, bortsett fra det med gjennomskinnligheten. Isteden fikk jeg napp hos nabobutikken, Boa, som senere skulle bli min egen. Denne første handelen til dem skulle bli til flere og i mange år var jeg deres nesten mestselgende merke. Så det så ;)
