Våren 2017 dro Olav og jeg til New York og var der i 2 måneder. April og mai.(Olav er forresten kjæresten min. Han har laget hele nettbutikken vår og er medeier i firmaet). Det føltes fullstendig utenfor all folkeskikk, men med en jobb som kan flyttes på med litt planlegging og en barnefri hverdag, så er det jo bare å gjøre det?
Det tok litt tid å finne ut hva jeg ville med all inspirasjonen. Så jeg var tålmodig, lot hele turen få synke inn og bleke litt før jeg tok fatt. Jeg ble litt overrasket over hva som kom ut i andre enden. De to bildene jeg valgte samler tankene mine rundt min egen situasjon som designer, og det store bildet av hvor min bransje er på vei.
MANHATTAN WALL
Bildet "Manhattan Wall" tok jeg på vestsiden på Manhattan ca ved 33 th street/2 ave. Det er absolutt ingenting spennende ved det stedet. Det er sykehus, skole, inngang til en tunnel. Mye trafikk og mye asfalt.
Det var tidlig i april og trærne stod enda nakne med bare ørsmå lyse knopper ytterst på kvistene. Lyset var skarpt, klart og kaldt. Jeg ble fascinert av grenenes karakter som var så likt sporene vannet hadde laget da det kom gjennom sprekken i veggen. Videre hvor like dimensjoner det var på gjerdet og de tykkere grenene på treet, men den ene krøllete, den andre rett. Begge harde kontraster mot de sarte fargene i muren bak. Jo lenger man ser, desto flere like ulikheter finner man. Det var et sånt fint nullpunkt for naturen og kulturen, blottlagte og sårbare begge deler.
MANHATTAN GREEN
Dette bildet er tatt rett før vi dro hjem igjen i slutten av mai. Bildet i seg selv er ikke så fantastisk, men det sier allikevel mye.
Bakgrunnen er en vegg malt sort med hvit skrift som reklamerer for ledige butikklokaler på øst- og vestsiden. Symptomatisk for handelstilstanden i metropolen. Stedvis var det flere ledige lokaler enn utleide. Handel er i stor grad flyttet fra dyre lokaler med «prime locations» til rimelige og døgnåpne internet. Det er langt mellom de inspirerende småbutikkene. Større kjeder som American Apparel og nå nylig Toys’r Us kaster inn håndkleet for butikkdrift. H&M og Zara dominerer bybildet. Veggen er sort og hard mens budskapet er krakelert og halvhjertet. Endringen er stor og uunngåelig.
Men så er det treet i forgrunnen. Ikke noe er så grønt og intenst som de første bladene som springer ut om våren. Det er liv og det er håp og naivitet og optimisme. På samme måte kan det se ut som markedet har sprunget ut en ny vei, når gamle forretningmodeller har blitt for tungrodde og kostbare.
For egen del, var det også på denne måten. Jeg var Manhattan Wall da jeg dro. Litt sår og med begynnende sprekker i motivasjon og utholdenhet. Butikken på Grünerløkka skulle stenges når vi kom hjem, og jeg syntes det var trist. Men så begynte jeg å gå og se og tenke.
Til slutt hadde jeg gått meg av motløshet, og gått på meg energi og inspirasjon. Jeg så så mange muligheter og potensiale i mitt eget design og lille bedrift. Ikke minst så jeg at vi var i god takt med tiden. Vi henter kundene våre på nettet, og ikke i den sviktende folkestrømmen i gata. Vi utarmes ikke av altfor dyre og få kvadratmetere i "prime locations", men blomstrer i vårt bortgjemte, store lokale i Posthallen. Ikke minst er jeg søren så heldig som får lage mine helt egne kolleksjoner sesong etter sesong. Det er jo en drøm!
Så Manhattan Wall? Krakelerer det for at noe er ødelagt, eller er det noe nytt og friskt som brøyter seg vei? Og Manhattan Green? Skal man synke men gamle former, eller følge de nye vendingene?