I denne kolleksjonen søkte jeg et mykt og kvinnelig uttrykk. Klærne skulle være enkle, varme og lette å bruke. Fargene jevne og dempede. Stille vann uten krusninger. Slik skulle denne kolleksjonen bli.
Så kom denne lille, tekkelige, småborgelige frøkenen til meg og krevde sin plass. Det beskjedene og sky vesenet snek inn en liten puff her, og en sløyfe der. Hun byttet på fargene når jeg ikke så det og pyntet opp med knapper og rysjer. -Så du vil se ut som en kongelig bestemor?, spurte jeg. -Ja, svarte hun kokett,- Det er flott!
Så tok hun sin hatt og veske og vaklet ut i verden på sine litt for høye sko. Hun sitter på en kafe et sted og drikker te fra kopp med skål, med sin cardigan med possementsknapper lett kastet over skuldrene. Lykkelig og korrekt.