Mette Møller's website

Episode 3: Statisk elektrisitet

Klesbransjen er en av verdens største, men hvor mye vet vi egentlig om den?

Jeg, Mette Møller er klesdesigner og har drevet mitt eget merke i over 20 år. Min kollega Martine er markedsansvarlig i min bedrift.


Klespodden tar utgangspunkt i vår kunnskap og erfaring fra bransjen og dagens forbrukersamfunn. Vi vil snakke mye om oss og vår historie, hvordan er det å drive sitt eget merke. Men viktigst ønsker vi å øke bevisstheten rundt klær slik at både du og jeg som forbruker kan gjøre riktige valg for oss og verden.


Du kan høre tredje episode av klespodden her: Episode 3 - Statisk elektrisitet


Du har kanskje opplevd at et plagg fra tid til annen bare suger seg fast til kroppen din. Det klistrer og gnistrer og det er utrolig kjedelig og irriterende! Dårlig kvalitet vil du kanskje tro, men denne effekten har faktisk ikke noe med dårlig kvalitet å gjøre.

For å kunne unngå dette, så må vi forstå hva som skjer, og da må vi kunne litt mer om hva elektrisitet er. Jeg har prøvd å gjøre det så enkelt og forståelig som mulig, og håper fagfolket vil bære over med mine lette tak om temaet. 



Hva er elektrisitet?

Elektrisitet er rundt oss hele tiden. Vi er omringet av atomer som består av positivt ladde protoner og negativt ladde elektroner. Disse er i ro eller i bevegelse. Elektrisitet eller strøm oppstår når det ytterste skallet av atomet frigjøres. Dette skjer ved bevegelse og friksjon. 



Hvordan fungerer flyten av elektrisitet/strøm?

Når vi vil kontrollere elektrisiteten, få den fra punkt A til B, så bruker vi forskjellige grunnstoffer til å lede og stoppe strømmen.

Se for deg en vanlig ledning til en lampe. Det er plastikk utenpå med en kobberledning inni. Kobberet er en god leder og frakter strømmen fra kontakten til lyspæra. Plastikken er en god isolator og holder strømmen inni ledningen.

Slik jeg har forstått det, så er ikke strøm en jevn enhetlig ting som vann i en elv, men snarere frie smådeler i bevegelse vi ønsker skal  dra i samme retning. Jeg ser for med en flokk med småbarn som skal fra barnehagen til lekeplassen. Alle er små surrehoder som lett lar seg distrahere. Om de ikke hadde holdt et tau mellom de to voksne foran og bak, så hadde hele rekken blitt oppløst på kort tid og surret rundt som frie elektroner.



Hva er statisk elektrisitet?

Statisk elektrisitet betyr stillestående ladning. Altså det blir laget strøm ved bevegelse og friksjon, men den blir stengt inne når det er ikke ledere rundt strømmen, bare isolatorer. Så er det slik at like ladninger frastøter hverandre og ulike ladninger tiltrekker hverandre.



Så forklar klær som er statisk elektriske.

Et vanlig scenario:

Det er kaldt i været, så du har på deg strømpebukse under kjolen din. Du beveger deg fra kulden ute til et oppvarmet kontor. Det gnistrer idet du tar av deg jakka og skjøret klistrer seg til bena dine.

Hva har skjedd? Når du har gått, så har skjørt og ben vært i bevegelse og vært nær hverandre (friksjon) og du har laget elektrisitet. Både skjørt og strømpebukse er laget i et isolerende materiale, så elektrisiteten er stengt inne og de ulike ladningene som har oppstått reagerer med å trekke seg mot hverandre.

Da er vi ved saken kjerne. Du har her kledd på deg gode isolatorer som er plastikk i strømpebuksen og kanskje ull i kjolen. Strømpebukser er ofte laget i nylon, polyester ol. Ulla som er dekket av sin naturlige olje, lanolin, leder heller ikke strøm. Kald uteluft og oppvarmet inneluft er ofte svært tørr, så her er det ingen strømledende fuktighet å hente fra omgivelsene.

Det samme skjer når du tar av deg jakken. Det er to isolerende lag som ved en rask eller brå bevegelse mot hverandre, skaper stor friksjon og de ulike ladningene trekkes sammen. Alt godt hjulpet av tørr luft. 




Hvordan unngå statisk elektrisitet?

Det vi må gjøre er å tilføre en leder. Og fuktighet/ vann er en god leder.

Ull kan holde på mye fuktighet uten å føles våt. Heng plagget du skal bruke på badet mens du dusjer, så vil ullfiberen hente og lagre vanndamp i luftlommene sine og være en god elektrisk leder. Ull er spesielt godt egnet til dette, men du kan prøve det samme på andre materialer også.

Bruk tøymykner. Det er som fuktighetskrem til fibrene. Hvis du bevarer du fuktighet i plagget, så har du gode elektrisitetsledere på plass. Nå skal du ikke bruke tøymykner på ull, men dette er bra for syntetiske materialer som ikke absorberer fuktighet så godt som plagg laget av naturlige fibre.

Ikke tørk plagget til døde i tørketrommelen (gjelder spesielt klær av syntetisk materiale). Da fjerner du all fuktighet og plagget er full av statisk elektrisitet allerede fra du tar det ut av tørketrommelen.

Om du ikke bruker strømper, så smør deg godt inn med fuktighetskrem før du tar på plagget. Fukt leder.



Om skaden allerede har skjedd:

 

Ta en klunk tøymykner på hendene og påfør dette lett i nedadgående bevegelse mellom de forskjellige lagene som klistrer. Feks et lett lag på bena, og deretter på underkjolen og om nødvendig, sveip et strøk i foret på kåpa.

Om du ikke har noen tøymykner i nærheten så kan rent vann hjelpe.

Ha alltid med deg en liten flaske med tøymykner blandet med vann, en fuktighetsgivende hårspray eller en såkalt leave in-balsam.

Et kjerringråd er å stryke en metallhenger over plagget, eller ha en sikkerhetsnål festet på innsiden av skjørtekanten. Flere metaller er gode strømledere, så i teorien kan dette virke uten at jeg kan gå god for metoden selv. Prøv gjerne J



Men så er det gravitasjonen!

Det er ikke bare fukt som kan hjelpe på situasjonen. Vi har også gravitasjonen. Om elektrisiteten trekker materialer sammen, så jobber gravitasjonen alltid med å trekke ting nedover. Vi kan hjelpe gravitasjonen med dette ved å:

Bruk glatte overflater. Glatte strømpebukser og glatt, tung underkjole. En underkjole i viskose er å foretrekke da materialet i seg selv er tungt. Da får ikke lagene så lett feste i hverandre.

Bruk plagg med tyngde i så det må mye mer elektrisitet til for å få til en sammentrekning. Lette tekstiler er mer føyelige.

Vi anbefaler alltid å bruke underkjoler nettopp på grunn av dette. Husk den må være tung og glatte.



Hvorfor er noen mer elektriske enn andre?

Om du generelt er varm, så avgir du mer fuktighet som fordeles ut i klærne dine. Om du er kald og frossen, så tilfører du ikke fuktighet på egen hånd.

Har du ofte tørr hud, så er dette et tegn på at du mangler fuktighet. Det kan hjelpe om du er flink med å smøre deg inn.

Oppholder du deg i rom med for lite fuktighet? Er det tepper på gulvene? Sitter du på stoler av syntetisk materiale i kombinasjon med dette? 



Om du forstår hva som skjer, så er det lettere unngå problemet.

Dette handler ikke om god eller dårlig kvalitet. En dyr polyester vil være en like god isolator som en billig polyester. Et plagg i tynn, tørr ull vil klistre seg like fort til kroppen om det er dyrt eller billig. Om vi skjønner fysikken, så skjønner vi det ikke har relevans til kvalitet eller pris. 

Håper dette var til hjelp og at vi har gjort vinterhverdagen din lettere!



Et hull kan vel ikke oppstå av seg selv? Så hvorfor har det seg da at det noen ganger plutselig bare skjer? Vel, det kan være av forskjellige grunner. Vi tar deg gjennom noen av de mest vanlige når det gjelder plagg strikket i ull. 


Hull i ull? Vi har svaret på hvorfor det skjer! 



Bruksuhell: 

Bruksuhell skjer når plagget er i bruk. Du er på vei ut døra og plutselig henger du deg opp i eller kommer borti noe. Vipps så har det fine ullplagget ditt fått et hull. Jo tynnere ullstrikken er, jo lettere er det å få hull fordi tråden er tynn og ømfintlig. Jo løsere ulla er strikket, jo lettere er det å dra ut en tråd. Det kan være når du løfter opp barnet ditt, katten eller hunden, eller når du tar på deg genseren og den henger seg opp i smykket, klokka eller ringen din. Plutselig så har en liten kant eller krok hengt seg opp i en av maskene og revet av fiberen eller trukket i tråden. Det er ikke sikkert du legger merke til det der og da, så når plagget er i bevegelse og tråden blir trukket ut av posisjon, så oppstår hullet og det kan være vanskelig å spore årsaken.  Slike bruksuhell er den vanligste grunnen til at man får hull i ullplagget sitt. Men hvordan kan man unngå dette? 


Hvordan unngå:

Først av alt må du anerkjenne at selv om du har betalt dyrt for klærne dine så betyr det ikke at det skal tåle alt. Tenk på silke.. Silke er dyrt, men skjørt og må behandles deretter. Akkurat slik er det med ullstrikk også. Du har kanskje forstått det allerede, men veldig mange uhell kan man altså unngå ved å være forsiktig når man tar av og på ullplagget. Tynn strikk er veldig bevegelig i forhold til sømmer og strikkede sammenføyninger. Da er det fort gjort å strekke disse litt ekstra fordi selve materialet lett lar seg strekke uten problem. Spesielt gjelder dette bevegelsen når man stikker armene i ermene på en jakke og strekker den godt over skuldrene for at ermene skal komme på plass. Det er en utfordring for sammenføyningen i nakken og den henger ikke alltid med. "Man skal det ikke tåle normal bruk da?" Jo, men jo tynnere og finere ullplagget er strikket, jo mer utsatt blir det for slike uhell. Om man er oppmerksom på disse tingene ved bruk, så går det fint. Om du er litt røff i dine bevegelser og bruk, så velg heller en tykkere ull som er tettere strikket.


Når uhellet først er ute:

Se etter om tråden har blitt kuttet eller bare dratt ut. Hvis tråden kun er blitt dratt ut så kan du helt enkelt trekke tråden inn igjen slik at det ikke syns. Hvis tråden er kuttet derimot må du sy igjen hullet. Finn en tråd som du vil bruke og sy rundt hullet slik at du får med alle maskene. Vær forsiktig og ikke bruk en altfor skarp nål. Da kan du ende opp med å kutte trådene rundt hullet og gjør vondt verre. Vi kan også fikse hull for deg (ca 175 kr per hull) men hvis du ønsker å gjøre det selv så kan vi hjelpe med å finne tråd som kan passe plagget ditt. 


Hvorfor lager vi plagg som ikke tåler en trøkk?

I vår klassiske strikkekolleksjon bruker vi samme kvalitet sommer og vinter. På vinteren er den tykkere fordi det er kaldere i været, på sommeren er tråden tynnere siden det er varmere i været. En lett liten overdel i ull er gull verdt og en god følgesvenn til sommerkjolen. Tynn ull luner uten å bli tett og klam og den tørker fort om den blir fuktig. Plaggets uttrykk er også lettere slik at den harmonerer bedre til et sommerlig antrekk.




Tekstilskadedyr:

Klesmøll eller tekstilbiller er ikke godt å få i hus. Disse er både plagsomme og kan gjøre stor skade på tekstiler og spesielt går det utover ulltøy. Hvis du oppdager at det er kommet små hull i noen ullplagg uten at du kan skjønne hvorfor så kan det være møll eller tekstilbiller. Det er larven til klesmøllen som spiser og lever av ull. Når møllen legger eggene foretrekker den ren ull (som alle våre strikkeplagg er laget av). Eggene, som blir til larver, er avhengige av fettstoffer for å utvikle seg og derfor lever de best i klær som ikke er vasket så ofte. Ubehandlet ull er derfor mer utsatt da det inneholder naturlige fettstoffer. Det kan være grunnen til at det oppstår hull på noen ullplagg, og ikke på andre. Jo tynnere ullen er, desto lettere er det å "spise" seg gjennom fiberen og man ser hullene raskere..


Hvordan unngå:

Problemet oppstår som oftest når plagget får ligge i ro over en lenger periode. Hvis du pakker bort ulltøyet for vinteren så sørg for at de er pakket tett i plast eller bokser slik at du unngår angrep. Du må også tømme alle lommer for rusk og sørge for at plagget er rent. Et ullplagg som får ligge lenge i ro er mer utsatt enn de som henger og er i bruk. Bruk møllkuler eller kleshengere av sedertre. Dette liker ikke møllen. Eggene sitter ikke særlig godt fast, så det er lurt å riste plaggene med jevne mellomrom eller før du pakker dem ned for vinteren.


Når uhellet først er ute:

* Støvsug grundig. Vær spesielt nøye i rom og skap hvor det er funnet klær med hull, og pass på å være nøye langs lister og i kroker og sprekker. Husk å kast støvsugerposen etterpå.
* Rist klær og angrepet tekstil godt. Eggene sitter som regel løst og er ikke særlig solide.
* Møllen liker ikke store temperaturforskjeller: Utsett plagg som er angrepet for temperaturendringer gjentatte ganger. 
* Har du husdyr bør du undersøke deres seng og oppholdssted ekstra nøye. Her er det mye god mat for møllen.
* Frys eller vask angrepet tekstil.


Slitasje på ulltråd: 

Hvis du fortsatt ikke kan forstå hvorfor det dukker opp små hull i ullplagget ditt så er det en siste naturlig forklaring på hvorfor det blir hull. Etter en tid vil et ullplagg generelt bli svakere i sømmer og tråden slites ned og blir tynnere etterhvert som årene går. En ulltråd er spunnet opp av mange små fiber som trekkes ut og tvinnes så de henger sammen for å bli en tråd. Med årene vil flittig bruk av et plagg gjøre slik at det lettere oppstår hull rett og slett fordi tråden blir svakere. Du får siltasjehull som oppstår her og der. Ull er et naturlig materialet og akkurat som håret på hodet ditt kan det bli tørt og knekke lettere. Jo mindre du vasker ulla til bedre beskyttelse har den mot tørrhet, men etterhvert må man altså regne med at ullplagget lettere får hull i seg. Uansett hvor god kvaliteten er så holder ikke en ulltråd for evig. Det krever at man tar vare på plagget sitt og er villig til å gjøre den jobben. 

Hvordan unngå:

Hvis du ønsker å beholde et plagg lenge er du helt nødt til å behandle det med omsorg. Tenk på bruken din og Ikke vask ullklærne dine så ofte.. Ull består av naturlig fett som beskytter tråden og holder den sterk. Til mer du vasker jo mer av det naturlige fettet forsvinner. Ull er selvrensende og trenger ofte bare å luftes eller legges i fryseren. Fjern flekker for hånd. Når du først skal vaske plagget så vil vi anbefale deg å bruke ullvask i maskin. Ikke vask ull for hånd. Ofte er du mer uforsiktig i dine bevegelser enn hva en vaskemaskin er. Vi har også en tendens til å bruke for varmt vann når vi vasker for hand. Putt ditt ullplagg i en vaskepose og vask med vaskemiddel for ull. Er det en jakke så knepp igjen alle knapper. Igjen for at plagget ikke skal få unødvendig slitasje i vask. Ull blir svakere i våt tilstand. Om plagget slippes "fritt" og ukneppet løs i vaskemaskinen, så strekkes den og kan knyte seg sammen i seg selv eller mad andre plagg i samme vask. Da kommer det unødig press på sammenføyninger og tråder kan briste. 



Stryk alltid etter vask om du vil at det skal se ut som da du kjøpte det. Dette er viktig! Når du kjøper ett ullplagg i butikken så er det ferdig strøket fra fabrikken, dyre som billige plagg. Når ullfiberen kommer i kontakt med vann så trekker det seg sammen til sin opprinnelige form. Akkurat som et krøllete hår vil trekke seg sammen når det blir vått! Sammentrekningen er ikke permanent, men vil rette seg ut igjen om det blir strøket. Mange mener at ull alltid krymper, og handler en størrelse for stor. Da kan du velge enten å ha en krøllete jakke som passer nesten eller en glatt og pen som passer perfekt.

Mange mener også at man ikke skal stryke ull da ullen blir ødelagt av det. Det er riktig at ved for hard og varm stryking blir ullfiberen presset flat og vil miste mange av sine unike egenskaper. Om du stryker med damp (da formes ullen lettere) og med passelig trykk og varme, så vil det ikke skade ulla. Husk, dette er en prosess alle kommersielle ullplagg har gått gjennom før de kom ut for salg, så det er en myte at ulla ødelegges av dette.

Strykejernet er din venn og hjelper deg til å holde dine ullplagg fine. Du kan lese mer om hvordan du kan ta vare på klærne dine i bloggen vår "Ta vare på klærne dine"


Har du spørsmål? Gi oss en kommentar så svarer vi så fort vi kan :) 

Take care of your clothes

Vasketips:

Vreng alltid plagget før du legger det i maskinen, da slites ikke overflaten unødvendig. Bruk gjerne vaskepose for delikate kvaliteter. Følg ellers vaskeanvisningen til plagget. Har du en jakke eller cardigan? Knepp igjen alle knapper før vask. Da unngår du at plagget strekker seg i en unormal retning. 


Stryketips:

Dampstrykejern på ullplagg gir best resultat. Stryk på vrangen for å unngå gjennomslag. Et ullplagg kommer ferdig vasket og strøket fra fabrikken. Ullfiberen, som har en naturlig korketrekkerform, er presset flat. Ved vask trekker ullfiberen seg tilbake til sin naturlige form og blir rund. Plagget kan da føles som det har krympet uten at dette er tilfellet. Stryker du det får det sin opprinnelige fasong tilbake.

Hvorfor nupper det? 

En tråd lages ved å spinne sammen mange forskjellige fibere. I en ferdig spunnet tråd ligger fiberen flatt. Under veving eller strikking vil fiberen holdes nede ved at den jevnlig blir strøket på i prosessen. I bruk blir fiberen utsatt for friksjon fra andre klær, vesker, stolseter eller armer og ben som beveger seg. Dette kan få fiberen til å løsne fra tråden sin, og den jevne bevegelsen ruller den løse fiberen sammen til en liten ball eller nupp. 

Noen mennesker opplever mer nupper enn andre. Er du varm kan det få fiberen til å løfte seg litt ekstra. Det er fordi ullfiberen er programmert til å ese om det blir varmt for å lage et ventilerende lufterom. 

At et plagg nupper, betyr ikke at det er av dårlig kvalitet. Er ullfiberen spesielt glatt og fin, som kasjmir eller angora, sklir den lettere ut av tråden sin og lager en nupp. Er ulla derimot grov og krøllete og i tillegg hardt strikket eller vevd skal det mer til for at fiberen løsner og nupper seg.

Er du redd for at et plagg skal nuppe må du tenke på hvordan du bruker det. Velg en jakke som har glatt for, og unngå vesker av stoff eller semsket skinn. 

Bruker du en nuppepeller vil plagget se pent ut lenger. Stryker du ullplagg etter vask legges fiberen ned, og den vil ikke nuppe så fort.


Hvorfor er det blir klærne elektriske? 

Du har kanskje opplevd at et plagg fra tid til annen bare suger seg fast til kroppen din. Denne effekten har faktisk ikke noe med dårlig kvalitet i et materiale å gjøre.

Statisk elektrisitet er elektrisitet som er blir sperret inne mellom lag av tekstiler og ikke slipper ut. Den fungerer da nesten som en magnet og trekker lag i klærne dine mot hverandre. Dette skjer spesielt når det er tørr og kald inneluft. 

Fuktighet er det som vil løse opp klistringen fordi det vil lede elektrisiteten gjennom stofflagene og ut i det fri. For å komme den statiske elektrisiteten i forkjøpet, så kan det lønne seg å bruke tøymykner når du vasker klærne dine, spesielt strømpebukser. Tøymykner vil fungere som fuktighetskrem til fibrene. Du kan også ha litt tøymykner på lur om klistring skulle komme brått på. Ta da litt tøymykner på hendene og bre det utover håndflaten. Stryk hendene lett over lårene dine, foran og bak og du vil se stofflagene slippe tak i hverandre. Du setter elektrisiteten fri!

Om noe er elektrisk eller ikke kommer an på fiberens evne til å lede strøm. Polyester, som jo er plastikk, holder veldig godt på strøm. Det er derfor vi dekker ledningene våre med plastikk. Derfor oppstår statisk elektrisitet ofte i plagg laget av polyester. Men også silke og ull er gode isolatorer, og statisk elektrisitet vil også inntreffe her. 

Mange er raske til å sette dårlig kvalitet sammen med statisk elektrisitet, men det er altså ikke riktig.